Man burde selvsagt ikke klage på en dag som denne. Man burde som beboer på Møhlenpris kaste seg ut i uhemmet jubel over at Vitalitetssenteret endelig står ferdig, og det gjør vi òg. Verdien av å ha et innendørs tilbud til fotball— og håndballspillende barn og ungdom høst og vinterstid, kan ikke overvurderes. Men det er sider ved denne saken som ikke bør glemmes selv på en gledens dag.

Aktivister kjempet

En kort rekapitulering av historien er nødvendig. Ideen om et Vitalitetssenter som kunne blåse liv og vitalitet inn i en bydel som for 20 år siden slet, kom fra ivrige aktivister i Møhlenpris Velforening og Djerv. Fremføringen av Vestre innfartsåre og bygging av ny bro over Puddefjorden tvang igjennom riving av 140 leiligheter på Møhlenpris. Vitalitetssenteret ble nok av mange politikere sett på som plaster på såret.

Ideen om et Vitalitetssenter, en blanding av bydelshus, kulturhus og idrettshall, et sted der alle bydelens frivillige aktiviteter kunne blomstre og utvikle seg, appellerte også til sentrale myndigheter. Derfor var det en stor dag for bydelen da kulturminister Hallvard Bakke i 1989 lovet at staten skulle dekke halvparten av utgiftene til et slikt senter.

To personer skal særlig takkes for at staten og lokale politiske myndigheter sa ja. Rolf Eriksen og Knut Bjerke, som begge i perioder har ledet både velforeningen og idrettslaget, har brukt utallige timer på lobbyvirksomhet for Vitalitetssenteret.

Noen streket

Det er synd å si at denne statlige viljeserklæringen satte fart i det kommunale byråkratiet. Saken om Vitalitetssenteret har vært gjennom en rekke kommunale organ. Det er gjort minst 20 politiske vedtak om at senteret skal bygges, men av en eller annen grunn lot man administrativt denne saken innta hvilestilling i mange år.

Aktivistene på Møhlenpris er overbevist om at man på administrativt hold har søkt å streke, eventuelt stanse prosjektet. En av årsakene til dette er at en idrettshall på Møhlenpris ikke har hatt noen prioritet verken i idrettens organer eller i den gamle kommunalavdelingen for fritid, kultur og kirke.

Politikerne vedtok at Vitalitetssenteret skulle stå ferdig før Ringvei vest. Men det opplegget sprakk. Puddefjordsbroen åpnet for fire år siden, Vitalitetssenteret sto ferdig i vinter.

Det verste er at de mange forsinkelsene kostet kommunen et ukjent antall millioner kroner. For da man endelig hadde somlet seg ferdige til å legge frem en plan for staten, var statens midler smuldret hen. Et løfte om statlig medvirkning varer ikke evig. 12 år etter at Bakke lovet å dekke halvparten av kostnadene, sa departementet først nei til å dekke en krone. Men etter iherdig påvirkning fra lokale og sentrale politikere, fikk man melket ut seks millioner kroner. Sluttregningen for kommunen ble dermed 37 millioner kroner. Den opprinnelige avtalen forutsatte at kommunen bare skulle dekke halvparten av byggekostnadene.

Tok solen fra skolen

Når det endelig ble klart at det ikke var noen vei tilbake, skapte daværende grunneier Helge Stokke problemer. For å dekke inn grunnkostnader, var det nødvendig med et samarbeid med en privat utvikler. Stokke mente han var gitt forkjøpsrett til tomten, og denne juridiske konflikten førte til at Stokke i realiteten satt med bukten og begge endene. Han dikterte vilkårene rundt disponering av tomten

Stokke strakte seg langt for å bidra til å finansiere Vitalitetssenteret. Men de vilkår Stokke satte for utforming og plassering av boligblokk og idrettshall fremstår i ettertid som bortimot ubegripelige.

Stokke påberopte seg militære hensyn, da han forlangte at boligblokken på tomten skulle plasseres nærmest skolen. Begrunnelsen var at dokken skulle brukes til vedlikehold av militære fartøyer. To år etter at vilkårene ble satt, solgte Stokke Mjellem & Karlsen, og resten av historien kjenner alle som følger aldri så lite med. Det skal bygges boliger på verftet, her blir det aldri dokksatt et militært fartøy.

Men da var det for sent for nye planer. Resultatet ble at den syv etasjer høye boligblokken på tomten ble lagt tett inn mot Møhlenpris skole, og utover høsten og til vinteren kommer denne dystre sjuetasjers veggen til å ta all sol fra skoleplassen.

Om boligene skygger for skoleplassen, overskygger ikke denne historien det faktum at vi som bor på Møhlenpris er glade for Vitalitetssenteret. Vi er òg takknemlige for at medbeboere i bydelen hadde visjonene og utviste den nødvendige kampviljen for å få dette prosjektet realisert. Nå håper vi bare en rik onkel kan hjelpe oss med krøllgress på fotballbanen.