debatt Av Are Næss, stortingsrepresentant KrF

Vi er blitt forespeilet store statlige sykehusforetak, muligens ett pr. helseregion. Når det gjelder styremedlemmene til disse sykehusstyrene, legger helseministeren vinn på profesjonalitet (uten å nevne hvilke profesjoner). Han utelukker ikke politikere, og sier at styrene skal ha «regional tilknytning», men være ansvarlige direkte overfor departementet.

Hva blir resultatet av dette?

Med denne modellen vil vi få regionale, «profesjonelle» sykehusstyrer som er direkte underlagt helseministeren. Samtidig har vi regionale helseutvalg bestående av folkevalgte politikere, som blant annet har som lovpålagt oppgave å legge frem regionale helseplaner.

Sykehusenes virksomhet, og ikke minst oppgavefordelingen mellom sykehusene, vil naturligvis være en vesentlig del av helseregionenes planer.

Erfaringene så langt har vist at fylkeskommunenes politikere har vist stor evne til samarbeid gjennom de regionale helseutvalgene. Direktelinjen mellom sykehusstyrer og departement kan være en fordel for rask kommunikasjon, men er ikke en god modell for helsepolitiske avgjørelser. Med denne modellen blir Stortinget det eneste politiske organ, og det er verken pasientene eller sykehusene tjent med.

Målet må derfor være en styringsmodell med reell myndighet til helseregionen, selvsagt innen nasjonale målsetninger. Helseregionene har nærheten til sykehusene og pasientene. Det har ikke departementet og Stortinget.