Men fordi det er «hans» saker, vil ikke andre ta i dem med en ildtang. Som «utenlandsbudsjettet»: Ennå har ingen politiker eller økonom forklart hvorfor vi ikke kan bidra til å løse noen av våre velferdsproblemer ved å la pengene gå ut av landet, f.eks. til sykehjemsplasser i Spania. En annen sak er operaen i Oslo: Hvorfor skal resten av landet betale milliarder for at Oslo-fiffen skal kose seg med sterkt subsidierte billetter, for å se på en gammel italiensk kulturform?

Det finnes faktisk en måte å stoppe Hagen på. Ett eneste tiltak kan ta fra ham alle de viktigste sakene: Bygg operaen som et skip, og la det ligge til kai i Sp a nia store deler av året . Dermed kan man slå flere fluer i en smekk:

Operaen kan gjøres langt billigere, samtidig som man støtter opp om norsk skipsindustri. Også driften kan bli langt billigere: Operaarbeiderne kan gå på sjømannsskatt (en annen av Hagens kampsaker), og dersom gratis sydentur innarbeides i lønnen, vil også denne kunne reduseres.

Man kan styre noe av luksusforbruket utenlands, og dermed lette presset i den norske økonomien. (Dersom operaskipet er vellykket, kan det samme gjøres med for eksempel NRK, eller noen av departementene).

Man kan bedre helsesituasjonen til folk ved å la en gratis sydentur inngå i operabilletten. Subsidieringen vil ikke bli vesentlig større enn den er i dag, dersom skipet kan parkeres ved Malaga eller Alicante. For mange nordmenn er faktisk billettene billigere dit enn til Oslo. Med billig sydensprit vil også smuglingen og dermed metanolproblemet også bli mindre.

La asylsøkere ta det ufaglærte arbeidet (vasking, etc.) om bord. Dermed lettes trykket på asylmottakene i Norge, og Hagen mister nok en kampsak.

Lag skipet så stort at det blir plass til en del klinikker, slik at sykehuskøene også kan avhjelpes. Siden dette ikke er i Norge, kan man kjøpe inn topp utstyr.

Legg inn et laboratorium for slik forskning som regjeringspartiene og Sp/SV ikke vil tillate i dag, på befruktede egg og terapeutisk kloning. Dermed slipper vi å være «umoralske» her hjemme, samtidig som vi likevel kan høste fordelene av fremtidens medisin.

På denne måten ville man ikke bare ta flaggsakene fra Hagen, man ville også bidra til å løse mange av de paradoksale problemene verdens rikeste land sliter med. At man da ville gi Hagen rett i en del poenger, får man heller tåle.

Av Bjørn Vassnes, Bergen