Sist ute er Hans Edvard Seim som i sitt innlegg i BT 12. januar forteller oss at Arnatunnelen er en god miljøsak. Ikke noen argumenter for dette fremkommer i innlegget. Det er ikke så rart, for de eksisterer ikke. Arnatunnelen handler ikke om miljø. Den handler om nok et bilbasert prosjekt som sammen med utallige andre prosjekt bare vil bidra til å øke biltrafikken. Jeg kan ramse opp i fleng: Ringvei vest, Klostergarasjen, Nordnestunnelen, Skansetunnelen, parkeringshus i Fløyfjellet m.m. Seim forteller oss det selv, Arnatunnelen er til for de mange daglige bilbrukerne. Men hvor lenge skal man fortsette å planlegge for de daglige bilbrukerne? Det er i denne sammenheng viktig å si at det er politikerne som ikke tør å gi dem et alternativ som er hovedproblemet. De som ikke satser på kollektiv transport, men som henger igjen i den gamle tankegangen om å lage et tjenlig veinett. Definisjonen på et tjenlig veinett har jeg aldri hørt. Ikke så rart, for den kan ikke eksistere. Jo flere veier som bygges, desto flere er du nødt til å bygge. Det er umulig å bygge seg ut av veiproblemene.

Altfor mange ganger har jeg hørt at vi trenger diverse ringveier rundt sentrum. Vi må avlaste sentrum. Men det er de samme som ønsker at folk som skal inn til sentrum helst skal få kjøre inn på Galleriet, sånn at de slipper å gå fra bilen sin til kjøpesenteret. Det ønskes tusener på tusener av parkeringsplasser, bare på denne måten økes sentrumshandelen. Jeg ønsker ikke bilene velkommen inn til sentrum. Jeg ønsker at folk skal ha mulighet til å ta bussen fra der de bor, eller kjøre til en «park-and-ride»-terminal og derfra ta bussen inn til sentrum. Og ikke minst så ønsker jeg et levende sentrum for folk. Min definisjon av sentrum er også mer enn Torgallmenningen. Nøstet, Nygårdsgaten, Nedre Nygård, Bryggen, Øvregaten, Nordnes er blant annet med i min definisjon. På åttitallet var dette områder med mange småbutikker og mye aktivitet. I dag er det vanskelig å få butikker til å gå utenfor kjøpesentrene. Mange tror løsningen er flere parkeringsplasser. Og det ropes hurra for gratis buss fra parkeringshus på Nøstet til Galleriet til Bergen Storsenter. Gratis buss i sentrum er en kjempeidé, men at poenget er at folk skal kjøre inn til sentrum for å bruke den, er en dårlig idé.

Bergens politikere burde ta lærdom av byer i Europa. I Bern er dekningsgraden av parkeringsplasser i sentrum i forhold til sysselsatte på ti prosent. 600 parkeringsplasser er under halvparten av det Bergen sentrum har. Samtidig har Bern et supert kollektivtilbud, et levende sentrum og handelsstanden er kjempefornøyd. I Hasselt er det gratis å reise med buss og samtidig brukes det mer penger på sykkel enn på buss. Da man i Hasselt valgte å innføre gratis buss, valgte man samtidig vekk en planlagt motorvei.

Dette er to eksempler av mange. Miljøvennlig fysisk planlegging handler om å planlegge for folk og miljø, og om å samordne areal— og transportpolitikken; blant annet om å få biltransport over til kollektive transportmidler. Dette er så viktig fordi vi globalt må redusere CO2-utslippene med 60-80 prosent så fort som mulig, og lokalt fordi forurensning skader folks helse!

Til slutt en oppfordring til dem som bare vil bygge parkeringsplasser, veier og tunneler: Gå på biblioteket og lån Petter Næss' bok «Fysisk planlegging og energibruk». Når dere har lest den, kan vi snakkes igjen.

Av Anne-Kathrine Vabø, student