Dersom man som norske mediefolk og politikere flest gjør; ser bort fra at Arafats styre til nå har vært dominert av korrupsjon, offentlig finansiert jødehat i skoleverk, aviser og tv, og offentlig finansiert terror mot sivile israelere, så gjenstår likevel spørsmålet: Hvor står Arafat rent politisk?

Hvilken samfunnsutvikling kan palestinerne forvente etter en eventuell fredsavtale med Israel, gitt at Arafat eller en av hans likesinnede regjerer?

Jeg tillater meg å minne BTs lesere om tre velkjente støtteerklæringer – og dermed viktige politiske signaler – som Arafat har gitt:

  1. Arafat gratulerte Deng Xiao Ping for å ha lykkes med å slå ned demokratiforkjemperne under studentopprøret ved Den himmelske freds plass i 1989.
  1. Arafat stod opp for sin gode venn og forbilde Saddam Hussein under Iraks invasjon av Kuwait.
  1. Arafat gratulerte (litt for tidlig) de mislykkede kuppmakerne i Moskva, som i august 1991 ville gjeninnføre kommunismen. Til dem uttalte Arafat at han aldri hadde hatt noen sans for Gorbatsjovs «eksperiment med perestrojka».

Med en slik politisk grunnholdning hos Arafat, tror jeg nok den jevne palestiner vil få et langt mer materielt fremgangsrikt og politisk fritt liv under israelsk styre, fremfor å leve under åket av kommunistisk-diktatorisk islam.

Men det bryr vel ingen politisk korrekte norske journalister seg om...