Nå har en dommer i Bergen bidratt til å øke utrygghet og frykt hos gamle mennesker ved å slippe to brutale voldsmenn ut på gaten igjen. Som pårørende til en av disse eldre, som konstant lever i frykt for hva som kan skje hver gang det ringer på døren, er jeg opprørt.Dommeren mener forbrytelsen var en lite gjennomtenkt impulshandling. Men det går da klart frem av rettsreferatene at de to ungdommene planla å rane mannen nettopp fordi han var blind, og at vold var middelet som skulle til for at ranet skulle bli vellykket. Impulshandling? Den ene av de to har attpåtil flere uoppklarte saker med politiet bak seg. Til denne dommeren har jeg følgende spørsmål: Hvor mange flere gamle mennesker synes han bør trakasseres og rundjules før varetektsfengsling kan komme på tale?Jeg vil tro at vi er titusener av mennesker som reagerer med oppgitthet og sinne over en dommer som er til de grader ute av takt med vanlig rettsoppfatning. Ikke fordi vi ønsker hevn over disse stakkarslige voldsmennene, men fordi vi, gang på gang, ser at dommere er mer opptatt av forbryterne enn av ofrene. Offeret her er ikke bare han som ble slått ned, men alle de eldre som ser at rettsvesenet ikke synes at lemlesting av en eldre, blind mann er noe å ta på vei for. AV OPPGITT