Av Magne Revheim

Styret SK Brann

Meningene er mange og sterke, og viser igjen at klubben vekker interesse på godt og vondt. Engasjementet er forståelig.

Den økonomiske situasjon de siste år har vært preget av den strategi som ble lagt i årene 1995-98, og resulterte i betydelige investeringer i stadionanlegg, (lånegjeld kr 60 mill) samt noe i nye spillere. Alt dette ble gjort for å skaffe Bergen og Brann et topp tippeligalag. Dette var bare mulig gjennom samarbeid med eksterne kapitalkrefter via Brann ASA. Mye penger er blitt brukt fram til i dag, men vi kan konstatere at det er skapt lite av langvarige verdier. Suksessen ble kortvarig, intet seriegull, men sølvplass som glemmes fort.

Ettervirkningene kjennes langt sterkere. Den sportslige satsning de siste år har særlig vært preget av at en altfor stor del av Branns økonomiske ressurser er blitt knyttet til betaling av renter og avdrag på anleggsgjelden. Sett med dagens øyne må denne investeringen karakteriseres som et feilgrep. Dette har fått betydelige virkninger for den sportslige satsning. Tvangssalg av spillere og liten evne til å fornye kontrakter med de beste spillere, har resultert i et lag som kjemper for å overleve. Alle ser i dag nødvendigheten av å sette tæring etter næring, men at tæringen i så betydelig grad i framtiden knyttes til anlegget, kan ikke fortsette. Denne endring må skje raskt og er topp prioritert fra Branns side, i motsatt fall vil det kunne prege Brann i mange år framover.

Skal Brann kunne hevde seg som et topp tippeligalag må utgiftene til sportslig satsning holde minst det samme nivå som de andre klubber Brann konkurrerer med. Inntektene kan ikke prioriteres til anlegget. Disse kostnader har for Brann de siste år vært netto årlig ca 11 mill (renter, avskrivninger og drift) mens andre klubber har betydelig mindre utgifter, varierende fra 600 000 til ca 2 mill. Dette viser den betydelige konkurransefordel andre klubber har hatt over flere år. Flere av disse lag har i tillegg betydelige eksterne årlige ýgaverý Skulle ASA gå konkurs vil Sportsklubben fortsatt ýleveý videre med inntekter og utgifter i det vesentligste som før samarbeidet startet.

Branns historie viser også at det er vanskelig å kjøpe seg til hurtig sportslig suksess. Marginene er små. Lite skulle til for at Brann hadde lykkes med et langt bedre resultat i europacupspill sommeren 2001. Betydelige midler ble satset på sport i 2000 og 2001 for å nå dette mål. Det ville gitt større økonomisk stabilitet og derved kvalitet på A-laget. Marginene var igjen mot Brann med ytterligere økonomiske og sportslige konsekvenser. Men det er heller ikke mulig å spare seg til suksess i fotball, bare suksess avler suksess, både sportslig og økonomisk. Rosenborg er det beste eksempel på det. Skal Brann lykkes må klubben ha en umiddelbar forbedret økonomisk plattform for videre satsing som primært må knyttes til det sportslige.

Brann Stadion har vært klubbens arena fra 1908 og til i dag. Klubbens identitet ligger der. Men skulle imidlertid de økonomiske forutsetninger for å spille på denne arena ikke bli vesentlig endret, må andre alternativer vurderes. Heller ingen andre klubber i bergensområdet vil kunne dekke slike kostnader, brukstiden kan heller ikke økes. Det gir da en klar antydning for hva anlegget kan være verdt for lånebank dersom ASA skulle gå konkurs. Denne realitet bør aksepteres og hurtig medvirke til en gjeldssanering til en kostnad klubben kan leve med. Dersom spill i 1 divisjon vil det koste klubben mye å komme tilbake, og medføre en ytterligere redusert evne til å betale for bruk av anlegget.

Brann har ikke historisk hatt tradisjon for langsiktig tenkning. De interne og eksterne krefter har aldri gitt den nødvendige trygghet og grunnlag for stabilitet. Hyppig utskiftning av tillitsmenn og administrasjon er klare tegn på det. Terskelen for feilgrep er lav, tryggheten tilsvarende.

Selv om det sportslige resultat vi nå er vitne til var forutseelig, er mulighetene for klubben på lengre sikt god. Det har over flere år vært satset på de aldersbestemte klasser som rekruttering til A-laget. Dette arbeid er i ferd med å gi resultater, det beste beviset for det er juniorlagets suksess med norgesmesterskap. Dette er en langt bedre satsning enn bare eksternt rekrutterte spillere.

Laget for 2002 er ungt og mangler rutine og samspillerfaring. Slike lag utsettes lettere for ýstang ut enn stang inný og har større vanskeligheter med å takle motgang. Det viktige nå er imidlertid mer å fokusere på muligheter og det potensiale som foreligger enn dets begrensninger. Det primære er å redde seg i tippeligaen, det er forutsetningen for alt. Det er viktig at vi alle slutter opp om dette, både publikum og presse.

Uansett blir det viktigste poeng å tenke langsiktig og bygge ýstein på steiný, samt være tålmodig. En absolutt forutsetning er stabilitet både i administrasjon, trenerapparat, og blant tillitsmenn, samt forståelse i Branns medlemsmasse, aksjonærer i ASA og sponsorer. Vi må være preget av det i alle ledd og opptre som et lag både på banen og utad. I motsatt fall vil Brann på ny bli preget av tilfeldighetenes strategi som blåser med vindene. Bare ved å stå sammen som et lag kan vi vinne.