debattAv Einar Gelius, statssekretær i Kommunal— og regionaldepartemenetet

Siden ansvaret for asyl- og utlendingsfeltet er overført til Kommunal- og regionaldepartementet, besvares hennes spørsmål av meg på vegne av statsråden.

Først og fremst vil jeg fremheve at når en asylsøknad er avslått, er det fordi søkeren ikke har et beskyttelsesbehov som gir grunnlag for vern mot retur til hjemlandet. Asylsøkere har i utgangspunktet rett til å oppholde seg i Norge inntil det er fattet et endelig avslag på asylsøknaden. Er det først fattet et slikt avslag, forutsettes det at asylsøkeren innretter seg etter vedtaket, og returnerer frivillig til hjemlandet. I den forbindelse gir politiet søkeren en utreisefrist, og informerer om hvordan han/hun skal forholde seg. Søkeren blir videre bedt om å kontakte politiet innen utreisefristen for orientering om når og hvordan søkeren ønsker returen gjennomført.

Dersom asylsøkeren ikke har kontaktet politiet innen den fastsatte fristen, betyr det vanligvis at utreise ikke har funnet sted. Dette er som regel et tegn på at søkeren ikke ønsker å reise frivillig tilbake til hjemlandet. I så fall forberedes tvangsmessig retur. Ved slike tilfeller vil det ofte være nødvendig å pågripe søkeren for å kunne få gjennomført utreisen. Av samme grunn vil søkeren heller ikke kunne vente å bli varslet om når pågripelse vil skje. Jeg har forståelse for at en tvangsmessig retur kan oppleves som vanskelig både for asylsøkeren og omgivelsene. Dette er imidlertid ikke en ønskelig situasjon. Nettopp derfor legges det også opp til at retur til hjemlandet i første omgang skal skje frivillig.