Av Siv Vågsholm,

Frp

En gang i forrige århundre sa en daværende stortingspolitiker fra Arbeiderpartiet at det er utrolig hva folk tåler av skatter og avgifter bare de blir vant til dem. En slik påstand kan så menn passe i våre dagers politiske vokabular, og på toppen av alle de økonomiske byrder man legger på skattebetalerne, har man likevel for små ressurser til å dekke de mest elementære behov hos befolkningen. «Skattkisten» regjeringen sitter på, skal ikke røres, og dermed blir det de trengende som må unngjelde for den vanskjøtsel regjeringspartiene står for.

Jeg har tidligere slått til lyd for en bedre omsorg for eldre og pleietrengende. Hva hører man nå fra det ansvarlige byrådet? Jo, bydelene og deres lokalpolitikere får selv finne dekning for de underskudd de har skaffet seg. Dette må være byrådets moderne utgave av galimatias. Vi ser ikke annet enn at pengene fins når de trengs til formål som passer byrådene. Det verste er at når man bare skrur tvingen til, så venner man seg til presset og tier stille. De som mest trenger omsorg, er også de mest tålmodige.

For et par år siden innførtes den berømmelige Kjøkkenreformen. Før den kom og i begynnelsen av dens famlende mikrotilværelse hevet mange røster seg om kvalitetsforringelse, smakløshet, overformynderi etc.etc. Fra såkalt ansvarlig hold ble det hevdet at her skulle man spare penger, og ingen skulle behøve å klage på maten, for den hadde kjentfolk smaksprøvet og funnet i beste velgående. Men sakens realiteter er ganske annerledes. Menyene er snevre, smaken både så som så og ikke god, og på toppen av det hele sparer man ingen penger på oppfinnelsen. Forklar dette den som kan.

Så skal de som er avhengige av øvrighetens rikholdige smuler, tie stille og tilsynelatende late som alt er såre vel. Slik styrer Anne-Grete Strøm-Erichsen og hennes kamphaner og -høner. Men det kommer et valg til høsten!