Av fylkestingsrepresentant Arne Jakobsen (A), Bergen

Kjell Magne Bondevik har fått erfare hvor smertelig det er å binde seg i en regjering med Høyre. Det er blitt en høy pris KrF har måttet betale for å lede en Høyre-dominert regjering med Frp og Carl I. Hagen som oppmann og premissgiver for store deler av den politikk som føres.

Vanlige folks hverdag er ikke blitt bedre etter at Bondevik på ny skulle forsøke seg som statsminister. For å få statsministerposten, måtte Kjell Magne Bondevik forhandle bort deler av Kristelig Folkepartis politiske prioriteringer da regjeringserklæringen ble meislet ut på Sem. Tydelig er det òg blitt store vansker med å følge opp de valgløftene og kompromissene som skulle gjenspeile partiets holdninger i den politikk som skulle føres. Hva er så konsekvensen av den Høyre-politikk Kjell Magne Bondevik administrerer?

De fagre lovnadene om et kraftig løft for kollektivtrafikken er blitt borte. Løftet som skulle komme i kommuneøkonomien har gått i motsatt retning. Forsikringene til landets pensjonister om bedre kår har heller ikke slått til. Fylkeskommunenes økonomiske opplegg er nærmest blitt rasert. Regjeringens politikk har ført til nærmest krisetilstander i svært mange av landets kommuner. Nedskjæringene i velferdstilbudene til de svakeste gruppene har ikke latt vente på seg. Borte er også omsorgen for de aller fattigste i landet vårt. Det som skulle gis så høy prioritet i fjor høst, er nå tydeligvis glemt av Bondevik-regjeringen. Høyres standpunkter har fått merkbart gjennomslag på nesten alle punkter i regjeringens politikk. Økonomiske fordeler og skattelette til de aller rikeste teller jo så mye mer enn målet om at alle må få en verdig og skikkelig hverdag.

Forskjellen på regjeringens behandling av fattig og rik, kom også klart til uttrykk da regjeringspartiene og Frp like før Stortinget sa nei til 65 mill. kroner til kollektivtrafikken i de store byene. En liten satsing som kunne ha ført til unngåelse av den prisøkning vi fikk på bussbilletten fra 1. juli. Regjeringspartiene sa nei, de valgte heller å støtte seg til Fremskrittspartiet, noe som innebærer at utvalgte bileiere får en ekstra skattelette som koster staten i underkant av 400 mill. kroner.

Reaksjonene fra egne rekker har ikke latt vente på seg. Frustrasjonen over en politikk som skaper både tvil og motløshet, er vitnemål som tydelig er kommet til uttrykk fra lokale KrF-politikere. Mange ordførere rundt i landet med tilhold i KrF har gitt grei beskjed. «Vi liker ikke den Høyre-politikk som nå føres – kommunene sultefôres og det kommunale velferdstilbudet blir forringet.» Også lokalt her på berget har sterke KrF-profiler som ordfører Kristian Helland i Bergen og fylkesvaraordfører Torill Selsvold Nyborg gitt klar beskjed.

Sistnevnte sier òg til Bergens Tidende 13.juli at «KrF er ikkje tent med å gå i spann med Høgre i lengre tid.» Hun gir også klar melding om at hun setter liten pris på den ideologiske dreining og økende privatisering som hennes partifelle Kjell Magne Bondevik som regjeringssjef går god for. Slitet for å sitte i en Høyre-dominert regjering må være lite velsignende for Kristelig Folkeparti.