Det er litt spesielt å drive friteater i Bergen. Man får liksom følelsen av at man har valgt feil bransje. Man leser for eksempel avisen tirsdag 1. oktober, anmeldelse av ikke mindre enn 15 cd-plater og 9 bøker. Fire sider. Flere av anmeldelsene gjelder debutanter eller uetablerte, samtlige blir tatt på alvor. Prioriteringen går mot forfattere og artister med lokal tilknytning, fremfor større og mindre stjerner utenbys fra. Innen teater kan man få inntrykk av at det forholder seg stikk motsatt. Der er det et hederstegn å komme fra utlandet. En utenlandsk trupp som svipper innom byen for å spille et par dager og så forsvinne herfra, har større sjanse for anmeldelse og pressedekning enn forestillinger spilt av trupper som holder til i Bergen. Det er et paradoks.

Man kunne henstille teaterjournalistene til å lære litt av musikkredaksjonen. Bergens lokale musikere er så heldige å ha Einar Engelstad på sitt parti. Her har vi en journalist som oppsøker det nye, i stedet for å skrive om det gamle som vi alle vet hvordan er. Han setter sin ære i å få sett flest mulig av de ukjente og uetablerte bandene, og nøler ikke med å gi beskjed når et middelmådig amerikansk band i kraft av sin utlendighet, spiller godt betalt på en scene et lokalt band kunne fylt like godt. Når har vi sett lignende kommentarer om utenlandske teatertrupper?

Kanskje kan avisen forsvare seg med å trekke frem en og to lokale trupper som er blitt omtalt. Det er riktig. Det hender lokale trupper blir omtalt. BT virker imidlertid temmelig vilkårlige i utvelgelsen av hvilke trupper og produksjoner det skal skrives om. Det er ikke lett å se hvorfor den ene truppen får omtale, og ikke den andre. Å basere seg på pressemeldinger og mas fra truppens medlemmer, kan vel neppe være den riktige veien å gå. Men det er den veien det ser ut til å gå. Og det må kunne gå an å be om en omtale, vinklet annerledes enn å vise hvor flinke, kjekke og entusiastiske vi er.

Bergen skal være en kulturby. Det hører vi hele tiden. Det er greit nok, slike uttrykk blir gjerne noe vasne i møte med virkeligheten. Da er det mer fylde i Bergensbølgen, et uttrykk som har oppstått fordi det er en effekt som foregår. Bergen har virkelig mange interessante band for tiden. De arbeider hardt og de digger og inspirerer hverandre. Teateret har samme potensial. Det finnes mange frie grupper som driver med sitt fritt og fandenivoldsk, som kjører sitt løp og stoler på sine egne idéer og skaperkraft. Rett som det er kommer det et gjennombrudd, som for eksempel Transiteaterets, ut av denne kreative møljen. Hadde vi en teaterets Engel, som ville komme på forestillingene våre og gi oss ærlige tilbakemeldinger på hva vi driver med, så ville det kommet flere.

Eivind Salen, fra Eivind Salen -teater, tidligere Teaterskapet