Av Martin Smith-Sivertsen, bystyrerepresentant for Høyre

La meg derfor rekapitulere litt av den siste tids utvikling i kommunens økonomi:

Byrådet legger frem et budsjett for 2002 som det må ha visst ikke bygget på et realistisk grunnlag. Allerede høsten 2001 da 2002-budsjettet ble fremlagt var det åpenbart at man ville få et underskudd for 2001. Det lot man som om ikke eksisterte, og bare antok at det ville bli balanse for 2001. Altså var utgangspunktet og grunnlaget for budsjettet galt. Det reflekterte ikke den reelle økonomiske handlefrihet i kommunen. På dette feilaktige grunnlaget ble det så foreslått flere hyggelige tiltak. Byrådet nektet konsekvent å besvare Høyres spørsmål om hvordan de ville forholde seg til et mer realistisk grunnlag for budsjettet.

Så har byrådet to ganger i år fremmet forslag om nedskjæringer i forhold til det budsjettet de selv fikk vedtatt. Det viser at de ikke hadde styring og kontroll ved årets inngang. Dette gir negative utslag for innbyggerne, som får dramatiske kutt i tjenestetilbudet midt i budsjettåret.

Nå i det aller siste har byrådet begynt en merkelig runddans der man ikke engang er enig med seg selv om hvem som har ansvaret for å gjennomføre det man har fått vedtatt. Der byrådslederen har gått i bresjen og bedt skolene kutte, har skolebyråden frasagt seg alt ansvar for tiltakene som er iverksatt av det byråd hun selv er en del av. Tilbake sitter bydelene og blir gjort ansvarlig for noe de ikke er invitert til å påvirke, og uten å ane om de har noen rolle i dette i det hele tatt. Mens byrådene skyver ansvaret for miseren rundt omkring går tiden, og det blir vanskeligere og vanskeligere å gjennomføre noen kutt overhodet. Hvis dette er byrådslederens oppfatning av forutsigbar og god økonomistyring haster det mer enn jeg trodde med å få byttet dem ut!

Jeg fastholder også at dette byrådet er både stillesittende og dogmatisk i sitt forhold til modernisering av kommunens tjenesteproduksjon. Omtrent det eneste som kom frem i det store moderniseringsprosjektet BABY 2003 var å opprette en egen enhet for å redusere byråkratiet — altså opprette mer byråkrati. Programmet inneholdt ingen tiltak som ikke allerede var gjeldende politikk, ei heller noen konkrete, nye grep for omstilling. Derimot har Arbeiderpartiet klart tatt avstand fra videre bruk av konkurranse og anbud innen for eksempel sykehjemssektoren, selv om dette har gitt billigere og bedre tjenesteproduksjon i andre kommuner - noe som igjen gir mer penger til pleie for eldre pleietrengende.

Til slutt merker jeg meg at byrådslederen som representerer det partiet som har styrt Bergen i 15 år, og har sittet med regjeringsmakt de fleste av disse årene - allikevel mener seg helt uten ansvar for den situasjonen vi er kommet opp i. Ap har funnet seg sine to syndebukker, Høyres siste ordfører i Bergen, Henrik J. Lisæth, som gikk av i 1987, og Samarbeidsregjeringen som ennå ikke har sittet et helt år. Dette er virkelig noe av det mest utrolige i denne debatten.

Sterkere enn noen gang viser dagens manglende styring under Strøm-Erichsen sin ledelse, behovet for en større modernisering av Bergen kommune. Kommunen må bli mer effektiv, med bedre tjenesteproduksjon og mindre byråkrati, det må gis mer ansvar og myndighet til den enkelte ansatte, det må være mer bruk av konkurranseutsetting, det må være en klarere politisk prioritering når budsjettene lages, slik at skole, helse og eldre prioriteres, og næringspolitikken må intensiveres - slik at det blir større inntekter til kommunen. I dag har jo Bergen betydelig lavere skatteinntekter enn for eksempel Stavanger og Oslo.

Strøm-Erichsens manglende kontroll og styring av økonomien i Bergen kommune gir store ulemper for innbyggerne. Jeg merker meg at Strøm-Erichsen igjen prøver å fri seg fra dette ansvaret.