En bane med mange automatiske dører, kun ståplasser og raske aksellererende og retarderende vognsett, en to-sporet sak med færrest mulig stopp og «park and ride»-prinsipp.

Etter å ha lest rådgiver og spesialutdannede i kollektivtrafikk, Tor Potters kronikk i BT tirsdag 6. februar, er jeg blitt raskt overbevist og effektivt omvendt fra alle slike bybane-tanker! Hans kronikk var svake greier, bygget på svært vage forutsetninger. Han avslører med all mulig tydelighet at han ikke kjenner publikums forventninger. Dersom Bergen ikke ser seg i stand til å finansiere første byggetrinn sammenhengende fra Arken til Flesland, skal man la hele bybanen være! En bane av mer begrenset omfang og færre potensielle reisende vil være dødfødt i en liten by som Bergen. Tenk bare på diskusjonen som oppstår når Bergen–Nesttun ikke går med overskudd! Og hør bare: 37 minutter på 25 stopp mellom Rådalen og Bergen sentrum! Det er for dumt på en kjørelengde over ca. 15 km. Hvem i all verden tror man vil komme til å bruke en slik somletrikk? – og milliardene skal jo tjenes inn igjen? – Nei, antall stopp må halveres, og en kjøretid på 15 minutter må være målet! For de reisende vil det saktens gå tid likevel fra og til banen, parkering osv.

Jeg har dessverre ikke særlig tro på at noe offentlig vesen i Bergen kan få til en avansert bybane når man ikke engang klarer å styre trafikklysene i Paradiskrysset slik at hovedåren, med alle bussene som stanger i kø Bergen–Nesttun, får prioritet gjennom krysset! Ei heller tror jeg på et Vegkontor som ikke makter å løse bussprioritering inn mot alle vegkryss i Fana, eller makter å sette opp en strøkasse med singel i bakkene opp til Vallaheiene, slik at alle «de stakkars» trailersjåførene med utslitte dekk på doningen kan få hjelp til selvhjelp uten å sperre E 39 i timevis hver gang det kommer et lett snøfall.

Terje Sørensen,Os