Du stiller dette spørsmålet på bakgrunn av nyheter på radio som kunne fortelle at de fleste foreldrene som ble spurt mente at barna måtte lære mer folkeskikk og oppdragelse i skolen enn de gjør nå.

Etter å ha lest debattinnlegget ditt, sitter jeg undrende tilbake. Du skriver at du blir sint og frustrert og ikke minst skremt over dette, at det er å betegne som en kollektiv ansvarsfraskrivelse i oppdragelsen av våre barns sosiale kompetanse.

Hvem har gitt deg ideen om at de foreldre som ønsker at skolen skal lære barna mer folkeskikk og oppdragelse, ikke ønsker, kan eller vil oppdra sine egne barn? Hvem har gitt deg ideen om at de foreldre som ønsker at skolen skal lære barna mer folkeskikk og oppdragelse ikke snakker med barna, men til barna? Hvem har gitt deg ideen om at de foreldre som ønsker dette ikke er i stand til, eller ikke har tid til å oppdra sine egne barn?

Hvordan kan du hevde at disse foreldre kun har hjemmet sitt som et «bed and breakfast»? Og at de mener at opplæring i sosial kompetanse i hovedsak eller utelukkende skal foregå i skolen? Ut ifra innlegget kan jeg se en «svart-hvit»-tenkning omkring oppdragelse, et enten-eller; mors skjørtekant på kjøkkenet visa institusjonalisert oppdragelse. At det rett og slett går nedenom og hjem med våre barn om ikke samfunnets tenkning endrer seg vesentlig. Her retter du dine skyts mot politikere, mot styresmaktene, derfor er det noe uklart hva du egentlig mener, men nok til at jeg som leser undrer meg. Hvorfor så sint, frustrert og skremt over foreldrenes ønsker om økt oppdragelse og folkeskikk i skolen?

Jeg skal avslutningsvis svare deg på et spørsmål du stiller: Hvordan skal barna lære seg nærhet og kjærlighet til andre? Man kan ikke gi et entydig svar på dette, men ett ord slår meg: toleranse. Toleranse for å se at livet kan leves på så utrolige ulike måter, og samtidig er det kvalitet i det. Toleranse er en del av vår danning, av oppdragelsen av våre barn. Og som foreldre svarer jeg også ja til at barna må lære mer folkeskikk og oppdragelse i skolen enn de gjør nå. Og før du blir sint og frustrert og skremt over at jeg som mor ønsker det, kan du heller spørre meg hva jeg legger i disse begrepene.

VIBEKE SOLBUE, MOR TIL TO