Vi har et ansvar, du og jeg og alle andre som ser noe liknende. Du nevner barnevernet, ressursmangler, håndgripelige beviser, narkomanes rettigheter og behov osv. Ja dette er dessverre helt aktuelle problemstillinger et hjelpeapparat muligens kan komme bort i. Jeg har selv jobbet i barnevernet og vært hjelpeløst vitne til uholdbare oppvekstvilkår for enkelte barn.

Hjelpeapparatet har likevel en fordømt plikt til å hjelpe! Selv om man «er i bransjen», som du skriver, har man ikke lov til å bli apatisk og likegyldige. Vi skal ikke godta at en ruset/narkoman og utilregnelig mor har ansvaret for et lite barn. Jeg har selv sett foreldre som velger rusen fremfor omsorgen for barnet sitt, og det er ikke fordi de ikke ønsker det, men fordi rusen har en uovervinnelig makt over disse menneskene. Med stor sannsynlighet ønsker også disse foreldrene at deres barn skal ha det godt, de er bare ikke i stand til selv å gi dem det de trenger.

Neste gang du ser en ruset mor sammen med et barn, tilby dem hjelp. Spør om du kan kjøre/følge dem hjem. Slik kan du kanskje finne ut av hvordan barnet egentlig har det, om det kanskje har et nettverk rundt seg.

Vi har ikke lov til å lukke øynene når vi ser at et barn ikke har det godt!

Etter at jeg leste innlegget ditt har også jeg vanskelig for å sovne, er det bare jeg som reagerte slik? L.L. BØHMER