Det riktige spørsmålet er: Hva trenger sykehusene for å gjøre jobben sin godt?

Det er ikke først og fremst et spørsmål om eierskap, men om ressurser og organisering — innen og mellom sykehusene.

Disse spørsmålene er både faglige og politiske. På det organisatoriske området er sentrumsregjeringens forslag til en «meny» av mulige organiseringer av sykehusenes tilknytning til eierne vedtatt av Stortinget, og godt mottatt av sykehusene. Nå vil Tønne stoppe dette.

På det faglige så vel som på det politiske området har samarbeidet innen helseregionene vist seg å fungere godt. Her kan ansvarlige politikere i nær tilknytning til pasientene og sykehusene treffe de politiske beslutninger som er nødvendige for samarbeid, arbeids- og funksjonsfordeling mellom sykehusene i regionen.

Også dette vil Tønne kaste vrak på. Hva vil han sette i stedet? Statlige sykehusforetak som er ansvarlige overfor eierne – staten. Altså et system der politikerne, som representanter for pasientene og befolkningen, er spilt ut over sidelinjen. Bortsett fra Stortinget, da. Stortinget blir eneste folkevalgte instans i Tønnes system. Stakkars fremtidige stortingsrepresentanter som i tilfelle skal ha disse oppgavene i tillegg til dagens! Det blir ikke lett for Stortinget å utøve kontroll med departementets styring av spesialisthelsetjenesten på disse premissene. Kanskje det ikke var hensikten heller?

Statlig eierskap er feil medisin for sykehusene. Den blir heller ikke bedre av å bli presset ned i halsen på pasienten med rekordfart.

Det er nær eller over grensen til det uansvarlige å kjøre en slik reform gjennom høringsinstanser, departement og Storting i løpet av en kort vårsesjon.

Gjennom regionale helseplaner og nye tilknytningsformer for sykehusene er det nå utviklet et system for spesialisthelsetjenesten med folkevalgt styring på pasientnært nivå.

Dette vil Tore Tønne i hui og hast kaste vrak på.

Det vil ikke Kristelig Folkeparti.

Av stortingsrepresentant Are Næss, Kristelig Folkeparti