Advokaten har fått bekreftelse fra Kultur— og Kirkedepartementet på «at ordet ikke er blitt gjort gjeldende som et norsk ord av Språkrådet», ifølge BT. Dette er korrekt, men misvisende, ettersom det gir inntrykk av at Språkrådet overhodet gjør ord gjeldende som norske ord. Men Språkrådet normerer ikke ordforrådet i språket.

Også i Norge har folk anledning til å skaffe seg et stort ordforråd, uhemmet av offisielle organer. Det Språkrådet avgjør, er ikke hvilke ord som finnes, men hvordan de ordene som finnes, skal skrives og bøyes i våre offisielle skriftspråk. Hva er det da som avgjør hvilke ord som finnes?

Det er den faktiske skriftlige og muntlige språkbruk. Hvis tabasko faktisk i en viss utstrekning benyttes som et vanlig substantiv i norsk, så finnes også ordet som et vanlig substantiv. En ordbok skal forholde seg beskrivende til det eksisterende språket. Hvilke ord som kommer med i ordbøkene derfra, er først og fremst ordboksredaktørenes ansvar. Å pålegge en ordboksredaktør ikke å ta med et ord som er i bruk, ville være en meningsløs sensur som i beste fall bygger på en manglende forståelse av hva en ordbok er.

Problemet er at ordbøker og grammatikker med et rent beskrivende siktemål, uunngåelig også blir oppfattet som normative - altså som et bør , og ikke bare som et er . Derfor kan det være fristende å forsøke å regulere virkeligheten gjennom å regulere ordbøkene. Et annet eksempel er forslaget om å ta ut ordet neger av norske ordbøker. Men at vi ikke bør bruke et ord om folk som de selv oppfatter som støtende, er et spørsmål om folkeskikk, og ikke om filologi.

Også støtende ord hører hjemme i en beskrivende ordbok, men da gjerne med en opplysning om at ordet oppfattes slik. På tilsvarende måte kan man opplyse om at tabasko kommer fra et produktnavn. Å tie om at ord finnes, er derimot ikke ordbokens oppgave.

Rettsvesenet kan forby en viss type bruk av ord, f.eks. i rasistiske eller injurierende utsagn, og det kan forby produsenter å bruke andre produsenters merkenavn som navn på egne produkter. Men ingen, verken Språkrådet, domstoler eller amerikanske firmaer, kan forby den alminnelige bruk av eksisterende norske substantiver.

Av Helge Dyvik, medlem av Norsk språkråds fagnemnd