Ingunn Alver

Leder Utdanningsforbundet Hordaland

Slik dyktige Høyre-politikere som Erna Solberg uttrykker seg, skaper de et inntrykk av at det er snakk om egeninteresse i motsetning til samfunnsinteresse. Og det er jo et godt taktisk grep fra politikere som sier rett frem at de ønsker å redusere offentlig sektor i Norge og som står for stadige angrep på Velferdsstaten.

Lærere arbeider med mennesker. Tradisjonelt har vi alltid hatt sterk lojalitet til dem som i ny markedsterminologi kalles «brukerne». Mye sterkere lojalitet nedover i systemene enn oppover. Når vi arbeider for en sterk offentlig sektor, for et best mulig tjenestetilbud til barn og unge — da har vi felles interesse med elever og foreldre! Det er fordi vi oppriktig er engasjerte i jobben vår at vi føler forpliktelse til å si fra om det som ikke er godt nok i skolen. Bare når «samfunnsinteresse» betyr økonomiske interesser og det alene, kan Erna Solberg ha et poeng. Hvis samfunnsinteresse betyr det som er bra for folk flest og for samfunnet som helhet, er jeg ikke i tvil om at vårt arbeid er helt i tråd med samfunnsinteressene!

Erna Solberg bruker òg lærerne som utgangspunkt når hun kritiserer «fagbevegelsens motstand mot å flytte lønnsdanningen fra sentrale til lokale forhandlinger». Dette beror på et postulat i Høyre, tidligere forfektet av Henning Warloe i denne avisen, om at grunnen til at fagforeninger vil ha sentrale forhandlinger, er at sentrale tillitsvalgte skal sikre seg selv og sin egen posisjon. I Utdanningsforbundet er motstanden mot lokal lønn sterkest nede i systemet, og vi har utallige innspill fra enkeltmedlemmer, klubber og lokallag som krever at vi styrker denne motstanden. Arbeidsgiverne ønsker å bruke lønn som belønning og presser vekten over fra objektive kriterier til personvurderingssystem og resultatlønn. Lærerne er vant til å jobbe sammen og mener slike system ødelegger arbeidsmiljøet deres.

Erna Solbergs uttalelser passer godt inn i et bilde som stadig blir klarere. Victor Norman og Kristin Clemet har ofte brukt den samme taktikken: I stedet for å være ærlige og tydelige på at de går partipolitiske ærender, bruker de fagforeningene som syndebukker. Vi lar oss ikke lure! I samfunnets og egen interesse.