Av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, Hordaland Høyre, medlem av energi— og miljøkomiteen

Revheim hevder at inntil liberaliseringen på begynnelsen av 1990-tallet hadde brukergruppene, i motsetning til i dag, rimelig strøm uten store prissvingninger. Det er feil! Mens strømprisen i 1990 var 20 prosent høyere enn 10 år tidligere i faste priser, så er prisen i faste priser i dag lavere enn før kraftliberaliseringen i 1990. Mens prisene tidligere økte fra år til år, så er elektrisitetsprisen siste tolv år blitt redusert. Siste år med politisk styrte priser: 27 øre/kWh: 2002: 20 øre/kWh (i faste priser). En gjennomsnittshusholdning har spart totalt 40.000 kroner på at kraftmarkedet ble liberalisert.

Påstand: «Mange kommuner har av økonomiske grunner solgt sine energiverk til større selskaper.» Dette « større selskapet » er i de fleste tilfellene et statseide Statkraft eller andre kommunale kraftselskap. Rundt 85 prosent av norsk kraftproduksjon er eid av det offentlige.

Revheim sier at Norge i perioder har levert strøm til Sverige. Det er riktig at i det liberaliserte nordiske kraftmarkedet flyter kraften fritt mellom landene, også mellom Norge og Sverige. Mellom våre to land har dette regelmessig foregått siden 1971. I et normalår er Norge importør, ikke eksportør av kraft. Ja, vi har faktisk et underskudd på 9 TWh i et normalår. Vi er derfor avhengig av å importere elektrisk kraft.

Økt kraftutveksling med utlandet i et enda større omfang er ønskelig og vil føre til utjevning av strømprisene slik at vi unngår et slikt prissjokk som i vinter. Vi kan importere energi fra andre energikilder i Europa når nedbøren svikter i Norge. Det er ikke riktig at strømprisen i EU ligger 2-3 ganger over norsk prisnivå. Tvert imot er prisen omtrent på gjennomsnittlig norsk nivå. At forbrukerne i enkelte land, som Danmark, betaler langt mer enn norske konsumenter, skyldes mye høyere avgifter. Avgiftsnivået er et nasjonalt anliggende, og har ikke noe med markedsprisen på elektrisk kraft å gjøre.

Vi er alle blitt berørt av lunefulle naturkrefter denne høsten og vinteren, og det kan være grunn til å minne om at en historisk omforent politikk om å satse på vannkraft i dette landet faktisk er avhengig av at det faller nedbør. Denne vinteren har imidlertid vært atypisk og overhodet ikke med i selv de mest pessimistiske nedbørsprognoser fra NVE. Som politikere kan vi neppe gis ansvar for været, men tiltak for bedre å kunne møte også slike unntaksår kan vi iverksette.

Større overføringskapasitet til og fra Norge er ett slikt tiltak.