Det heter: «Seierherren» vil bli leder for et splittet parti med sterke indre motsetninger. Den eneste vei ut av uføret er at den sittende toppledelse ikke gjenvelges.

Grunnorganisasjonene bør gi klar melding til valgkomiteen og landsmøtet om en ny toppledelse, avsluttes uttalelsen med. Jeg vil nevne Grete Faremo som jeg tidligere har skrevet om i pressen som en mulig statsmi-nisterkandidat. Dette på bakgrunn av hendelser på landsmøtet i 1996 og senere hendelser da statsminister Jagland lot henne gå. Det ble fra u-likt hold hevdet at hun var en konkurrent til Jagland. For min del var jeg opptatt av at hun ble urettferdig behandlet og at hun ble en syndebukk for forhold som hun ikke fikk forsvare seg mot. Hun blir av meningsbærere husket for sitt utsagn om «et politisk røvertokt» i forbindelse med nøkkeloverleveringen til den nye statsråden da i Olje— og energidepartementet. Hun hadde tidligere vært justisminister, før den tid bistandsminister.

Anne Holt, kriminalbokforfatteren, ble ny justisminister i Jagland-regjeringen i kjølvannet av tumultene omkring Berge Furre og Lundkommisjonens avsløringer om politiets (POT) ulovlige registrering på politisk grunnlag og de spørsmål som ble stilt om et faglig grunnlag. (Det var politiets oppgave å foreta en vurdering av dette i lys av sikkerhetsinstruksen for tje-nesten og mulige straffbare forhold). Dette var svært kontroversielt og delte meninger om.

Man kan hevde at Lundkommisjonens mandat var et bestillingsverk med politiske overtoner; man kunne like gjerne fra en annen side spørre seg om politiet gjorde godt nok arbeid eller fikk tilstrekkelige ressurser for å kunne avsløre eller motvirke illegale og udemokratiske agenter og krefters infiltrasjon som ville svekke landets sikkerhet og demokratiers fellesskap i NATO. Det er meget ressurs-krevende og kostbart å trygge sikkerheten. Vi er litt naive, det er og var så mange andre sider å gripe fatt i for å kunne ha en god sikkerhetspolitikk og trygghet for enkeltmenneskers integritet etter de intensjoner som et tverrpolitisk flertall på Stortinget er enig om.

En kandidat for et stort parti bør ha anseelse eller være omtykt i tverrpolitisk forstand i lys av den partipolitiske situasjonen som vi har på Stortinget. Jeg vil appellere til pressens åpenhet.

Jeg oppfordrer til at Grete Faremo også tas med i de gallupundersøkelser som presse og media setter i gang etter hvert. At det også var spørsmål om Faremo som kandidat på landsmøtet i 1996 og ikke bare Jagland og Stoltenberg, har media ikke vært særlig opptatt av. Så langt jeg har hørt så nevnte ikke partikontoret overfor media Grete Faremos navn og som i prosessen falt ut på landsmøtet der LO-sjef Hågensen fremholdt Jagland.

Det var etter hvert flere grunner for det. Dette forholdet med Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg dominerte gallupene den gang. Presse og media bør her være mer uavhengige og åpne for andre kandidater. En god kandidat som kan bli en fremtidig statsminister er det ikke bare et parti sin sentrale ledelse som har an-svar for å få eksponert.

Av Svein Egil Broch Thorsen