Denne enorme investeringen var resultatet av en visjon om, og en politisk vilje til å knytte Øst— og Vestlandet sammen. En vilje og evne til å følge opp sine visjoner som står i skarp kontrast til den visjonsfattige politikk dagens regjering fører på samferdselssiden.

I festtalene er det skjønn enighet om at både gods og persontrafikk i større grad må over til jernbanen, fordi dette er miljøvennlig og samfunnsøkonomisk fornuftig. Når NSB nå varsler om at de taper penger på langdistanselinjene bør dette føre til en dypere debatt om jernbanepolitikk enn det vi har sett hittil. I denne debatten bør vi også stille spørsmålet om privatisering og konkurranseutsetting er et blindspor på veien mot bedre offentlige tjenester.

I en nylig utgitt rapport for Maktutredningen sier samfunnsøkonom Didrik Seip at jernbanen er den sektoren hvor konkurranse er dårligst egnet til å få frem et bedre tilbud til befolkningen. De fleste strekningene har enkeltspor og jernbanemateriell krever store investeringer. I stedet for å blindt følge høyresidens ideologisk begrunnete privatiseringspolitikk burde Samferdselsministeren heller spørre hva som skal til for å forbedre jernbanen og gjøre den mer konkurransedyktig overfor andre og mer forurensende transportmidler som for eksempel fly.

For Bergensbanens del er det åpenbart at dobbeltspor gjennom Ulriken og forkorting av reisetiden gjennom bygging av Ringeriksbanen vil være tiltak som virkelig monner. Gjennom nærmere 100 år har lokalsamfunnene langs Bergensbanen utviklet seg med jernbanen som grunnmur. Hvilke visjoner har Samferdselsministeren for disse?

Har hun noen? Eller begrenser «visjonene» seg til å få bedre bedriftsøkonomiske resultater i NSB? Kalkulatorer er gode å ha, men de egner seg dårlig som politiske veivisere.

Høyresidens universalløsning for alt som oppfattes som problematisk med offentlige tilbud er privatisering og konkurranseutsetting.

Samferdselsministeren ønsker å konkurranseutsette all jernbanedrift innen 2006. Dette står i kontrast til utviklingen ellers i Europa hvor man etter hvert har fått øynene opp for de negative sidene av dette. I Storbritannia er staten i ferd med å overta driften av jernbanelinjer igjen etter at alle linjer ble privatisert under Thatcher. Årsaken er at tilbudet har blitt dårligere med privat drift.

Den mest omtalte aktøren i en fremtidig anbudskonkurranse om jernbanedrift i Norge er Connex, et selskap som igjen er eid av gigantselskapet Veolia Environnement som med en omsetning på 245 milliarder kroner er blant verdens største selskaper. Ingen må tro at det er noe annet enn ønsket om fortjeneste som driver dette selskapet. Dagsavisen rapporterte i oktober i fjor:” I England har Connex fått særlig sterk kritikk for stadige forsinkelser, skitne tog, og at selskapet ikke har innfridd sine løfter om nye og bedre togsett. Da de nye vinterrutene ble lansert i Storbritannia for kort tid siden, ble antall avganger kuttet for å prøve å forbedre punktligheten.

I fjor introduserte Connex planer om å fjerne alle toalett og kutte antall seter for å få flere passasjerer inn i hvert tog. Planen er at det skal være plass til nesten 1000 passasjerer i et togsett med fire vogner. 800 av dem skal ha ståplasser. Når toget er fullt vil da sju mennesker okkupere en kvadratmeter gulvplass, og slik kan passasjerene bli stående på togturer opptil en time.»

Er det slike tilstander vi vil ha på norske tog?

Per Rune Henriksen, leder Arbeiderpartiet i Hordaland