I bydelsutvalget ble saken behandlet flere ganger, og i to enstemmige vedtak ble det sterkt understreket at kravet til publikums frie adgang til områder mot sjøen skulle vektlegges sterkt. Etter at Gjensidiges «Berlinmur» er på plass, er staktehustomten eneste og siste mulighet for et åpent areal som kan gi alle aldersgrupper, også bevegelseshemmede, lett og rask adgang mot sjøen. Vi har en sterk tendens til å tenke utelukkende på de som fort kan forflytte seg til Tømmervågen, Mjølkevika, m.v. Dermed glemmer vi en meget stor gruppe som kanskje ikke har uteplass i det hele tatt. Og langt mindre mulighet for å komme i nærheten av sjøen. Vi snakker om medmenneskelighet, men gidder ikke å engasjere oss!

At ikke den politiske ledelsen skjærer igjennom og instruerer klart hva som er ufravikelige krav når man fremmer planer er vanskelig å forstå.

Det er sannelig ikke rart at bydelsleder Tore Lervik sperrer øynene opp når han, som har stått i brodden for vedtakene, plutselig ser i BT utbyggingsforslag som er helt på kollisjonskurs med forutsetningene.

Et lyspunkt er det at Bergen Bygg og Eiendom nå er blitt kritiske. Jeg håper at også sandviksbeboerne kommer i såpass harnisk at de sier stopp.

Å fylle slaktehustomten med bedrifter kan ikke være noe mål. Bedrifter kan bygges 100 andre steder. Og det er kanskje også kun et «skalkeskjul» at bedrifter må ligge til sjø. Befolkningens adgang mot sjøen derimot, må ha høy prioritet.

TORD KJÆRNER-SEMB, BERGEN