Av Eirik Glambek Bøe

I BT 02.08 benytter Herman Friele anledningen til å kritisere miljøbyråd Nils Arild Johnsen for stengningen av Festplassen og satsingen på kollektivfelt i sentrum. Friele legger ikke skjul på at han mener disse tiltakene skader sentrumshandelen, og at han selv ønsker bilene tilbake i sentrum. Det er underlig at Friele ikke ser sentrumshandelens problemer i sammenheng med den massive utbyggingen av bydelskjøpesentrene som hans eget parti har vært pådriver for i en årrekke. Storstilt veiutbygging og nedtrapping av kollektivtilbudet er andre Høyre-saker som utvilsomt har svekket sentrums stilling. Rollen som forkjemper for Bergen sentrum, bør Høyre trolig overlate til andre partier.

Etter utbyggingen av ByGarasjen har antallet parkeringsplasser i sentrum nådd sitt foreløpige høydepunkt. Biltrafikken gjennom sentrum er også større enn noensinne, men sentrumshandelen taper likevel stadig terreng. Vi som ferdes mye i sentrumsgatene kan merke oss at antallet butikker og antallet handlende i de fleste tilfeller er omvendt proporsjonalt med antallet biler i gaten. Med sin ensidige fokus på tilgjengelighet for bilistene, ser det ut til at Høyre glemmer at det tross alt er fotgjengerne som handler i Bergen sentrum.

Spørsmålet om tilgjengelighet må ikke bagatelliseres, men det er likevel mindre viktig enn spørsmålet om hva sentrum kan tilby. Ved siden av vareutvalget, er det nettopp det kulturelle mangfoldet og de sjarmerende byrommene som er sentrums viktigste fortrinn. Sentrum kan tilby en unik urban opplevelse, men 12.000 biler i døgnet reduserer kvaliteten på denne opplevelsen. Å spasere langs smale fortauer ved siden av to eller tre felt med tung trafikk, er en opplevelse de færreste vil glede seg over. Takket være Høyre-politikken er det dette som er realitetene i de fleste bygatene i dag. Da velger mange heller Lagunens bilfrie «gater» under tak.

Etter min oppfatning finnes det bedre strategier for å gjøre Bergen til en by for vekst og verdiskapning. For å sikre sentrums stilling i fremtiden, bør i stedet all gjennomgangstrafikk legges i tunnel under jorden. Det bør også satses på utbygging av kollektive løsninger, utbedring av forholdene for myke trafikanter og fortetning av befolkningen i sentrale strøk. Utbygging av et bybanenett og utbygging av gang— og sykkelveier, er meget gode tiltak for å gjøre sentrum mer tilgjengelig. Hvis biltrafikken reduseres, vil det dessuten bli mulig å anlegge flere attraktive bomiljøer i sentrum. At det en gang har bodd 60.000 mennesker her, dvs. fire ganger så mye som i dag, viser at det finnes potensial for befolkningsvekst i og nær sentrum. Til sammen vil disse tiltakene kunne gjøre Bergen til en triveligere, mer moderne og mer levende by. Dette er igjen avgjørende faktorer hvis Bergen skal bli en by for vekst og verdiskapning.

Foran kommunevalget i 1999 hadde Bergen Høyre bygging av bybane og storstilt utbygging av boliger i sentrum som viktige valgkampsaker. Høyre fremsto som et moderne parti med troverdighet i byutviklingsspørsmål. I år ser det ut til at kampen skal kjempes mot byggingen av bybanen og for mer biltrafikk i sentrum. Visjonene om byutvikling er byttet ut med den gamle ideen om at bilen er byens bærebjelke. Denne gangen skal jeg ikke stemme Høyre.