Av Marianne Ødegaard Gjøen

Nå er det ikke penger til å lønne læreren, slik at delingstimer forsvinner og en samlet klasse kun får teoretisk undervisning i å lage mat. Så kan de sitte der med de nye, egenproduserte forklærne sine og skrive oppskriften av fra tavlen for deretter å tegne maten !

Det var med stor stolthet poden kom hjem med forkleet sitt. Sirlig sydd sammen i tekstiltimen. Dette var i vår da han gikk i 5. klasse. Ved skolestart i høst ble forkleet hentet frem fra kommodeskuffen, klart til bruk for første gang. Som 6. klassing var det hans tur til å begynne med heimkunnskap. «Ååååå, jeg gleder meg sånn,» sa han før han gikk på skolen. Da han kom hjem var han like begeistret. De hadde lært å lage lapper, kjempegode lapper. Nyvunnet kunnskap ble videre praktisert på kjøkkenet hjemme. Og lappene var virkelig kjempegode.

Dette var for én uke siden. I dag kom det lapp med hjem fra skolen om at rektor ser seg nødt til å kutte i antall delingstimer, det er ikke penger igjen til denne posten. Ungene får ikke bruke forklærne sine likevel.

Jeg har lyst til å grine, og gjør det også. Hvordan skal vi klare å sørge for at ungene opprettholder en positiv og lærevillig innstilling til skolen og undervisningen.

Jeg er «bare» 38 år, så da jeg hadde kokekjøkken var vel oljen begynt å renne inn i oljefatene. Men hvordan finansierte man kokekjøkken-timene til min mor og min mormor, som begge i sin skoletid hadde flere, gode og innholdsrike praktiske kokekjøkken-timer pr. uke?

Hvordan er det mulig å tilby ungene våre en så elendig skole anno 2002? Vi vet alle at det er penger. Det sier du jo, utdanningsminister Clemet, at penger er det. Hvor? Ikke på mine barns skole. Vår rektor kutter ikke i heimkunnskapstimene av vond vilje eller manglende evne til økonomistyring, men av ren og skjær nød.

Nå har jeg bare nevnt heimkunnskapstimene. Helt til nå har jeg unngått å nevne sykdomsfremkallende inneklima, nedsarvede uteområder, stinkende og ødelagte toaletter, minimale bevilgninger til materiell og kutting av lærerstillinger på 1. klassetrinnet.

Kan noen av bevilgerne med hånden på hjertet si at Bergen kommune har fått tildelt midler som sikrer ungene våre det skoletilbudet de fortjener og har krav på? Dersom svaret er ja, kan da bevilgerne si noe om hvor de tror pengene kan ha tatt veien?

Vi voksne kan saktens prøve å skryte for å holde motet oppe hos våre unge håpefulle. Men jeg tror ikke det hjelper. Ungene våre er skuffet, og med god grunn. Det er fortvilende som foreldre å oppleve skuffelsen, fordi vi vet at det er penger. Problemet er at skolen ikke er viktig nok for politikerne. Skolen er bare viktig før valget, og da er den veldig viktig. (Jeg håper og tror at «lyge-kvoten» er oppbrukt, og at flotte, men tomme løfter blir tatt for det de er ved neste valg.)

Vi blir bedt om å slutte å syte. Jeg må jo anta at det er oppriktig og ærlig ment, men det oppfattes som arroganse og mangel på reell kunnskap om dagens grunnskole og elevenes hverdag.

Jeg vet ikke, jeg, Clemet, om du tar deg bryet med å liste opp dine 10 beste skrytetips slik at jeg kanskje kan forstå hva du mener. For med utgangspunkt i den erfaringen jeg har til nå, behøver jeg hvert tips du har. Du er også velkommen til å rette alle skrivefeilene i dette innlegget.