Når idéen om bybane ble introdusert første gangen på midten av 70-tallet var målsetningen å redusere trafikken på et overbelastet veinett. I dagens situasjon er mesteparten av veinettet i stand til å ta unna den trafikken som er på veiene, og det som gjenstår er Vegvesenet i full gang med å utbedre som for eksempel Nesttun-Hop-området. Og på strekningen Nesttun-Kaigaten er planen å bygge den første traseen for bybane. En trasé hvor kollektivsystemet fint klarer å ta unna trafikken. Her må en også ha i tankene at et kollektivsystem basert på busser er mer fleksibelt enn bybane. I beste fall vil ca fem prosent av trafikantene bo i gangavstand til bybane, resten vil være avhengig av en eller annen form for tilbringertjeneste. I denne sammenheng er det viktig å ha i tankene at personbilen er det mest fleksible transportmiddelet vi har, noen stor flukt fra personbilen til bybane er derfor lite sannsynlig.

Naturvernerne ønsker selvsagt å fjerne personbilen fra trafikken, på grunn av forurensningen. På 70-tallet var dette argumentet mye viktigere enn i dag, for drivstoff og motorer var mindre miljøvennlig. I tillegg har vi også fått nye momenter, som for eksempel elbilen. For det bybanetraseen vil koste, kan vi kjøpe ca 1000 elbiler. Erstatter vi biler med forbrenningsmotor med disse elbilene, vil vi oppnå langt gunstigere effekt på miljøet enn hva vi kan forvente av bybane.

Som det fremgår har jeg vanskelig for å forstå hvorfor det skal bygges bybane. Selvsagt er det mye jeg ikke forstår, men jeg regner å være så pass oppegående at jeg får med meg det meste når jeg får tingene forklart. Siden politikerne i bystyret har sett ting som jeg ikke har fått med, ber jeg om å få forklart hvorfor det er så viktig å bruke skattepenger til bybane, fremfor sykehjemsplasser, skoler og barnehager.

ODD A. NILSEN,

HÅKONSHELLA