Han skriver der bl.a. flg.: « Det er med stor un d ring jeg har fulgt den siste promillesaken i HSD og hvordan saken har utviklet seg så langt. De siste opplysninger «frikje n ner» kapteinen for promille (0,0) og det er jo bra for personen. Men hva så? Denne saken er et klassisk eksempel på hvordan ledere ofte unngår å ta ansvar de har.» ... «Imidlertid gir kapteinens advokat, John Raknes, uttrykk for noen besynderlige oppfatninger i pressen som må kommenteres på prinsipielt grunnlag. Han hevder at kapteinens arbeidsforhold ble avviklet ut fra helt feilaktige forutse t ninger og mener det er forunderlig at HSD ikke vil vurdere saken på nytt, etter at de nye opplysninger om kapteinens negative promilletest. Advokaten bør snarest få med seg at denne saken ikke dreier seg om kapteinens promille. Den dreier seg om noe så innlysende som e n hver leders forhold til ansvar og lojalitet i arbeidsforhold. Dersom advokatens oppfatning uttrykker en allmenn hol d ning til lojalitet og ansvar i arbeidsfo r hold er det ikke rart at svært mange b e drifter sliter med sine «feige» ledere.» ... «Hele diskusjonen om promille eller ikke promille er i virkeligheten uten interesse i denne saken. Den koker ned til et spørsmål om ansvar og lojalitet.»

Jeg kjenner ikke bakgrunnen for Olsens engasjement i denne sak. Men som a d vokat for vedkommende kaptein som denne saken gjelder finner jeg grunn til å korrigere Olsens helt åpenbare misfo r ståelse her: Saken dreier seg etter min mening om en kaptein hvis arbeidsforhold ble brått avsluttet på grunnlag av mistanke om «promille» i tilknytning til hans stilling om bord. Mistanken ble etter hvert avkreftet gjennom resultat av politiets etterforskning/undersøkelser, bl.a. ved analyse av blodprøver. Saken og dens utvikling resulterte i massiv oppmerksomhet i presse-/media, herunder også med min kommentar, som nevnt (og som er tilnærmelsesvis riktig referert av Olsen).

Slik saken etter hvert utviklet seg med bl.a. resultatet av blodprøven reiser seg naturligvis et spørsmål om hvorvidt kapteinens arbeidsforhold da i realiteten ble avsluttet ut fra bristende/feilaktige forutsetninger (pluss også visse andre, tilknyttede spørsmål, som jeg dog lar ligge i denne omgang, som uten interesse her).

Til underbyggelse av sin kritikk og sin forståelse av saken skriver Olsen om arbeids— og ansvarsfordeling og om generelle organisasjonsmessige forhold til sjøs. Men dette har selvsagt liten interesse i forhold til de spørsmål jeg har uttalt meg om. Olsen synes sånn sett å ha misforstått både min uttalelse og hele saken.

Fra mitt ståsted og ut fra min kjennskap til saken, som advokat for kapteinen, er det sentrale spørsmål mer vesentlig hvorvidt arbeidsforholdet ble avviklet uten tilstrekkelige eller holdbare grunner (ut fra bristende eller feilaktige forutsetninger om man vil) og derved om ikke dette da også bør repareres når altså mistanken om promille ble avkreftet.

Spørsmålet må event. finne sin løsning under anvendelse av de lovregler som gjelder på det arbeidsrettslige plan, herunder utførlige bestemmelser i Sjømannsloven. Nærmere avgjørelse med dette vil i endelig omgang måtte bero på en rettslig vurdering, noe Olsen overhodet ikke er inne på og som han kanskje heller ikke(?) har kompetanse til å mene noe om.

Olsens mening om fergedrift og kapteiners arbeidsoppgaver og ansvarsområde i sin alminnelighet er kanskje greit nok forstått og forklart av ham selv, men blir upassende når det fremføres som kritikk her eller til forståelse av den sak jeg har uttalt meg om. Hans mening har kort og godt liten og ingen relevans for de spørsmål man sto overfor her.

Hr. Olsen burde heller satt seg ned og reflektert over om det er rimelig eller urimelig at en arbeidstaker får jobben tilbake når selve begrunnelsen for terminering av arbeidsavtalen viser seg å være totalt feil. Dette kun ment til nødvendig oppklaring og korrektiv om hva saken gjaldt og ikke som oppfordring til noen fortsatt polemikk i avisen.

Av John Raknes, Haugesund