Mitt budskap var meget enkelt: Når du velger livsledsager – ikke la hjertet bestemme alene – ta hjernen med på råd. Dette fra meg velmente råd gjelder selvsagt begge kjønn. Men siden debatten dreier seg om kvinnen, så konsentrerer jeg meg om henne. Med dette sier jeg at det settes store krav til kvinnen dersom hun velger å inngå et samboerforhold eller et ekteskap med en person som hun vet er voldelig.

Dersom hun velger en mann som kommer fra en annen kultur, bør hun sette seg godt inn i mannens kultur, slik at hun ikke bare håper, men tror at ekteskapet med ham vil kunne lykkes. Reportasjen i Dagsrevyen lørdag 18.8. billedgjorde dette på en ypperlig måte. Her fortalte en norsk kvinne som var gift med en muslim om de motsetningsforhold og de utfordringer hun fikk og som hun måte løse underveis.

I forbindelse med mitt budskap har jeg har gitt følgende lignelse: ”Dersom en person vil krysse et havstykke med en båt som vedkommende vet er lekk og har dårlig motor, så kan dette gå bra, men vedkommende må påregne at det kan bli havari underveis. Men det kan også skje at vedkommende klarer å krysset havstykket” Da jeg møtte talskvinnen for krisesentrene Tove Smaadal i et NRK intervju og ga henne denne lignelsen – så uttalte hun:” Det er ikke båter vi snakker om men kvinner!” Da ga jeg opp — hun ville så absolutt ikke forstå mitt budskap.

Artikkelen i BA lørdag den 11.8. sa på en god måte hva jeg mente. Eksempelet med Koranen var bare en utdyping i forhold til kvinner som velger menn med en helt annen bakgrunn enn den norske. Jeg kunne gitt mange flere eksempler, ”Vær varsom” plakaten var velment og av forebyggende karakter. Jeg vil presisere at der finnes mange manipulerende menn. Mange av dem viser ikke sitt sanne jeg før de er kommet langt inn i ekteskap eller samboerforhold, kanskje heller ikke før der kommer barn til. Kvinner som har funnet slike menn har vært ekstremt uheldig og har min fulle medfølelse.

En rekke byråkrater, likestillingsdirektør og politikere har uttalt seg uten å sette seg inn i det jeg virkelig har uttalt. Journalister har brukt forklarende nyanser og gjort dette til hovedoppslag. Fra jeg begynte på Laksevåg som lensmann i 1986 og fram til dags dato har vi tatt hjemmevolden meget alvorlig. Dette kan både statsadvokater og rettsvesen bekrefte. Politimester Wegner har satt i gang prosjektet Familievold i Bergen politidistrikt. Dette i seg selv burde være nok til å gi beboerne garanti for at politiet i Bergen politidistrikt prioriterer familievolden.

I et leserinnlegg i BA av 18.d.m. kaller en mann fra Laksevåg som skriver seg som Dave Watson meg som bygdetulling. Overskriften forteller at jeg er tullingenes folkehelt. Påstanden oppfatter jeg ikke som injurierende i det hele tatt, mannen har av en eller annen årsak ikke oppfattet eller forstått mitt budskap. I sakens anledning har det vært skrevet ledere i både BT og Sydvesten som angriper det jeg forfekter på feil måte. Jeg kjenner meg selv ikke igjen. Jeg kjenner heller ikke igjen det jeg har sagt. En leder burde kunne analysere mitt budskap og kommentere så vel budskap som nyansene. Det har verken BT eller Sydvesten maktet.