Av Arthur Sande Arntsen

Eksempel: Et borettslag skal sanere asbestholdig ytterkledning på blokkene, og arbeidet gjennomføres etter strenge normer for sanering av asbestholdig materiale, med bl.a. spesielle drakter og masker med tilførsel av luft med overtrykk i drakt og maske for å motvirke innånding av asbeststøv.

Inne i leilighetene oppholder mødre og barn seg, og som følge av lufteutsugingskanaler, som suger ut luft med vifte fra kjøkken og bad/WC, er det et konstant undertrykk i leilighetene, som igjen muliggjør at asbestholdig luft vil trekke inn i leilighetene, og for en stor legger seg på gulvnivå hvor barn gjerne leker ...

En hvilken som helst arbeidstaker som skal gjøre en lønnet jobb i en leilighet kan med arbeidsmiljøloven i hånden skape alvorlige problemer hvis vedkomne mener asbeststøv trekker inn i leiligheten arbeidstakeren oppholder seg ...

Men den hjemmeværende husmoren og hennes mindreårige eller nesten voksne barn kommer ikke inn under Arbeidsmiljøloven, og derfor kan de ikke klage om asbeststøvet flommer inn i leiligheten i mengder. Arbeidsmiljøloven er bare til for arbeidstakere i lønnet arbeid.

Sur luft i rådhuset kan altså resultere i at Arbeidstilsynet stenger hele rådhuset. Men det er fordi de som oppholder seg i rådhuset er arbeidstakere i lønnet arbeid, og ikke skolebarn, barnehagebarn, studenter, husmødre, pensjonister, utføretrygdete eller pasienter av forskjellige slag. For arbeidsmiljøloven er ikke til for andre enn arbeidstakere i lønnet arbeid.

Mitt poeng er at siden ikke arbeidsmiljøloven ikke tilgodeser alle norske borgere med lovens helse— og miljøkrav, må det utarbeides en tilsvarende lov som særlov for at alle skal få likhet for loven.