Mitt budskap var meget enkelt: Når du velger livsledsager — ikke la hjertet bestemme alene - ta hjernen med på råd. Dette fra meg velmente råd gjelder selvsagt begge kjønn.

Men siden debatten dreier seg om kvinnen, så konsentrerer jeg meg om henne.

Med dette sier jeg at det settes store krav til kvinnen dersom hun velger å inngå et samboerforhold eller et ekteskap med en person som hun vet er voldelig.

Dersom hun velger en mann som kommer fra en annen kultur, bør hun sette seg godt inn i mannens kultur, slik at hun ikke bare håper, men tror at ekteskapet med ham vil kunne lykkes. Reportasjen i Dagsrevyen lørdag 18.8. billedjorde dette på en ypperlig måte. Her fortalte en norsk kvinne som var gift med en muslim om de motsetningsforhold og de utfordringer hun fikk og som hun måte løse underveis.

I forbindelse med mitt budskap har jeg har gitt følgende lignelse: "Dersom en person vil krysset et havstykke med en båt som vedkommende vet er lekk og har dårlig motor, så kan dette gå bra, men vedkommende må påregne at det kan bli havari underveis, men det kan også skje at vedkommende klarer å krysset havstykket." Da jeg møtte talskvinnen for krisesentrene Tove Smaadal i et NRK intervju og ga henne denne lignelsen - så uttalte hun: "Det er ikke båter vi snakker om, men kvinner!" Da ga jeg opp - hun ville så absolutt ikke forstå mitt budskap.

Artikkelen i BA lørdag den 11.8. sa på en god måte hva jeg mente. Eksempelet med Koranen var bare en utdyping i forhold til kvinner som velger menn med en helt annen bakgrunn enn den norske. Jeg kunne gitt mange flere eksempler, "Vær varsom"-plakaten var velment og av forebyggende karakter.

Jeg vil presisere at der finnes mange manipulerende menn. Mange av dem viser ikke sitt sanne jeg før de er kommet langt inn i ekteskap eller samboerforhold, kanskje heller ikke før der kommer barn til. Kvinner som har funnet slike menn har vært ekstremt uheldig og har min fulle medfølelse.

En rekke byråkrater, likestillingsdirektør og politikere har uttalt seg uten å sette seg inn i det jeg virkelig har uttalt. Journalister har brukt forklarende nyanser og gjort dette til hovedoppslag.

Fra jeg begynte på Laksevåg som lensmann i 1986 og frem til dags dato har vi tatt hjemmevolden meget alvorlig. Dette kan både statsadvokater og rettsvesen bekrefte. Politimester Wegner har satt i gang prosjektet familievold i Bergen politidistrikt. Dette i seg selv burde være nok til å gi beboerne garanti for at politiet i Bergen politidistrikt prioriterer familievolden.

I et leserinnlegg i BA av 18.d.m. kaller en mann fra Laksevåg som skriver seg som Dave Watson meg som bygdetulling. Overskriften forteller at jeg er tullingenes folkehelt.

Påstanden oppfatter jeg ikke som injurierende i det hele tatt, mannen har av en eller annen årsak ikke oppfattet eller forstått mitt budskap.

I sakens anledning har det vært skrevet ledere i både BT og Sydvesten som angriper det jeg forfekter på feil måte. Jeg kjenner meg selv ikke igjen. Jeg kjenner heller ikke igjen det jeg har sagt. En leder burde kunne analysere mitt budskap og kommentere så vel budskap som nyansene. Det har verken BT eller Sydvesten maktet.

Problematikken rundt familievold har mange nyanser. Jeg har ikke utdypet disse, men jeg viser til belysende innlegg fra Eva Rognvik og Stein Seim fra Heronimus. Jeg viser til bok fra Susan Forward som dessverre er utsolgt fra forlaget: "Menn som hater kvinner og kvinner som elsker dem." I USA har volds- og drapsmenn tiltrukket kvinner med spesiell legning. Vi opplever det samme i Norge. Kvinner som ble tiltrukket av drapsmannen Schnitler og kvinner som i hundredetall skriver brev til drapstiltalte Hussein.

Dette er et faktum og jeg skal ikke utdype det nærmere, bare vise til at der finnes litteratur for dem som ønsker å sette seg bedre inn i den delen av en del kvinners atferd.

Jeg skal til slutt utdype det jeg ikke har sagt, men som jeg mener når det gjelder kvinnens skyld. Når en kvinne vet at mannen er voldelig, når hun vet at hun vil få problemer, men allikevel inngår hun ekteskap eller samboerforhold, burde eller måtte hun da påregne at hun kunne bli utsatt for vold? Mitt svar er JA! Det er slike forhold mitt budskap handler om! Mitt budskap omfatter alle menn uansett etnisk opprinnelse og jeg ønsker ikke å bli mistolket på dette punktet.

Dette betyr ikke at hun ikke skal få hjelp av både politiet og andre instanser. Vi tar slike saker på alvor og under ingen omstendighet fritar det ham som slår. Det er mannen som slår som har ansvaret for volden i hjemmet. Imidlertid må jeg si at dem jeg syntes mest synd på er barna som lever opp under slike forhold.