Av Helge Sæthre

Selv med et overbud av nyhetstilbud på alle kanaler får de aldri nok. Men etter hvert går det opp for meg at vedkommende innskriver egentlig har en annen dårlig skjult agenda: Han forakter kvinnefotball hinsides enhver fornuft! Dette kommer tydelig til uttrykk i fundamentalistiske vendinger og argumenter. Han nevner også ulike referanser til støtte for sine synspunkt.

Å polemisere med den type debatteknikk ville være dødfødt. Derfor ønsker jeg i rettferdighetens navn å bidra med noen synspunkt for å få litt balanse i regnskapet.

Organisert herrefotball har vært drevet i mer enn 100 år, mens kvinnefotball bare har en ca. 25-årig historie. Utviklingen på herresiden har vært enorm, men relativt sett tror jeg utviklingen har gått fortere innen kvinnefotball.

Jeg er såpass gammel at jeg husker de gode dager på Stadion når Kniksen, Pesen & co. briljerte og skapte himmelropende engasjement hos publikum. Den gang da vi dyrket de individuelle egenskaper hos spillerne, og da et soloraid var en gudbenådet enkeltmannsprestasjon det gikk frasagn om.

I dag er de taktiske disposisjoner viktigere, og de er med på å kvele gode forsøk på kreativitet og sjanseskapende spill. Og hva er det publikum (og mediene) husker etter kampen: grisespill, manglende effektivitet, knyttnever, dårlige pipeblåsere osv.

I kvinnefotballen dyrkes individuelle ferdigheter på en helt annen måte. Personlig synes jeg derfor en god kamp på spinnesiden er langt mer underholdende, også fordi det skapes flere sjanser.

Kvinnefotball er så vidt jeg vet den raskest voksende idrett i Norge, mens utviklingen på herresiden har stagnert. Unge gutter har en klar målsetting med å spille fotball: De vil bli profesjonelle enten hjemme eller i utlandet. Vi vet hvor lite nåløyet er for å nå det målet, men likevel er det en drivkraft for mange på veien.

Jentene på sin side har liten eller ingen mulighet til å «leve» av sin idrett. Således er deres motivasjon fundert på et annet grunnlag. Likevel står de på med treningsøkter som kan imponere de mest blaserte, og det uten kompensasjon.

Å sammenlikne kjønnenes fotballferdigheter vil være like urettferdig innenfor fotball som i alle andre idretter. Således er det et paradoks at kvinnehåndball blir foretrukket fremfor herrehåndball av de fleste hva underholdningsverdi angår. Kanskje vi om noen år ser samme utvikling innen kvinnefotballen?

Innlegget til herr Hanssen oser av mannssjåvinisme, men finner likevel helt sikkert støtte i et stort publikum der ute som føler sin posisjon truet fordi kvinner i større og større grad vinner nye bastioner også i idretten. Fordi dette dreier seg om noe mer enn likestilling. Det dreier seg også om idrettsglede og fellesskap.

Epilog.

At Dagsrevyen må vike er et sekundært budskap i herr Hanssens oppgulp, men NRK har dessverre lite å stille opp mot den relative tidsforskjellen mellom kontinentene.