Betydningen av symmetri og harmoni i form og farger, hva man oppfatter i tiden man lever om hva som er vakkert, atmosfære og karisma hos mennesker i en kombinasjon er det de fleste mennesker oppfatter som skjønnhet.

Du må ikke tro at du er noe fordi noen sier du er pen å se på. For ikke lenge siden var det galt å være tynn. Da måtte du bare være syk — ha spiseforstyrrelse eller lignende.

Nå er det de pene sin tur. Forskjellen er bare at nå kan man ikke beskyldes for å være syk. Nå er man i stedet selvopptatt og mindre begavet. Håper inderlig at det nå ikke skal bli «galt» å ha et vakkert utseende. Og at det skal bygges opp komplekser for dette også.

Har vakre mennesker det bedre enn de med et mindre vakkert utseende? Vakre mennesker blir sett på som personer som kommer lett frem i verden på grunn av sitt utseende.

Virkeligheten kan i mange tilfeller være motsatte. Nettopp fordi man ser etter «andre verdier» som intellekt og kunnskap. Pene mennesker må ofte jobbe mer for å overbevise at de kan mer enn om sitt eget ego. Alle er vi forskjellige individer. Selvopptatthet og egoisme har sine lommer i hodet på de fleste i større og mindre grad, alt beroende på personligheten og ikke hvorvidt man defineres som vakker eller stygg.

Hva er viktigst - om man i det hele tatt kan kalle denne diskusjonen viktig.

Er man velstelt, har trygghet på seg selv, har humor og gleder seg over livet - har toleranse og kan vise medfølelse for andre - lytte og lære. Være objektiv, kritisk til seg selv og hva man signaliserer. Da har man hovedelementene i skjønnhet. Så får det kosmetiske komme i tillegg enten man har det eller skaffer seg det, så er det mindre viktig. Legges godviljen til finner man skjønnhet hos alle.

Det aller viktigste: Vær mot andre som du vil andre skal være mot deg.

Kristij Krüger