Vi hørte Nils Henrik Asheim (1960) i «Opening» et interessant stykke der både strykere, blåsere og slagverkinstrumenter er med på å skape stemningen.

Torstein Aagaard Nilsen (1964) Konsert for cello og orkester «In Memoriam» med selveste Aage Kvalbein på cello som solist. Praktfullt spilt av både solist og orkester, og en fin opplevelse for oss i salen. Komponisten var også til stede og fikk stor applaus.

Etter pause Antonin Dvorak: Symfoni nr. 9, e-moll «Fra den nye verden». Orkesteret med vel 40 musikere spilte med kraft og følelse, og det var ikke noe middels amatørorkester vi fikk høre. Det er et orkester byen har grunn til å være stolt av og glede seg over. Det står stor respekt av det de kan ta på seg og fullføre med glans. Aage Kvalbein overvar også denne siste del med orkesteret og var dyktig imponert. Altfor lite blest om dette dyktige orkesteret i byen, uttalte også han.

Men hva gjør en? Jo, undertegnede har som mange andre, hatt gleden av å gå på deres konserter i mange år. Det koster å annonsere, leie lokaler og solister. Men noe alle er avhengige av er omtale i avisene og kritikk etter konsertene. Er ikke dette kultur? Sannelig er det mangt som får blest i pressen som ligger under det en her får høre og se. Og når vi til og med får en høyt aktet, ja en av de store cellistene i Norge, på besøk, så stiller ikke avisene opp, og kritikk og omtale uteblir. Det er flaut!

JORUNN BLØ, MUSIKKELSKER, FYLLINGSDALEN