For det første hadde vi en indre justis som fungerte på en utmerket måte. Vi lagde et lite samfunn med de spilleregler som var nødvendig for de to dagene vi skulle tilbringe sammen.

I første omgang dreide dette seg om lister for å holde kontroll med hvem og når den enkelte kom inn i køen. Videre hadde vi ordninger for kjøp av mat, tissepauser, bossavhenting osv.

Når Matre hevder vi var sløve – må han ha sett oss tidlig om morgenen. Også her innordnet vi oss etter forholdene. Noen leste, noen spilte kort mens andre knyttet nye bekjentskaper med kødeltakerne. På denne måtene ble de to døgnene ute i Bergens gater en positiv opplevelse for alle som var med i køen.

Matre kommer også med utsagnet om at vi var «til spott og spe for byens befolkning». I løpet av de to døgnene fikk vi ikke én negativ kommentar, tvert imot. Jeg har sjelden truffet så mange smilende, nysgjerrige og positive forbipasserende som i løpet av mine to døgn i Christian Michelsens gate.

Når Matre angriper Braathens for å drive villedende markedsføring – så tror jeg at han har misforstått Braathens' satsing. Selvfølgelig er det ikke denne T-skjorten de markedsfører. De gjør det for å få blest om sine andre sommertilbud og håper ellers på at navnet deres blir nevnt i pressen i denne forbindelsen. Jeg svarer absolutt ja på om de lyktes i dette. Det må jeg også svare på spørsmålet om vi i køen har latt oss bruke av Braathens i en reklamekampanje. Men jeg kan ikke svare ja på påstandene om at vi var sløve, halvt i koma, til spott og spe, miljøgriser eller medtatte.

Til slutt vil jeg si at det å bo i en sigøynerleir likner veldig på den opplevelsen jeg har vært med på med godt samhold og gode normer og regler. Bare så synd Matre har en helt annen oppfatning om hva det vil si å leve i en sigøynerleir.

PS! Alle som overnattet ute i to netter fikk tak i billetter!

CHARLES KRISTENSEN,FØRST I KØEN