Onsdag måtte president George Bush for første gang innrømme at det ikke er bevis for at Saddam Hussein var innblandet i terrorangrepene 11. september. Likevel er han sikker på at det var bånd mellom Saddam og al Qaida, og fortsatt tror 7 av 10 amerikanere at det var Irak som sto bak terrorangrepene, selv om de fleste kaprerne vitterlig kom fra Saudi-Arabia, en av USAs allierte.

De mange løgnene og halvsannhetene fra Bush-administrasjonen og heiagjengen i pressen rundt presidenten, utsettes nå for et massivt motangrep fra en rasende venstreside i amerikansk offentlighet.

Da den ultrakonservative Murdoch-eide kabelkanalen Fox News Channel (FNC) i slutten av august gikk til sak for å stanse boken «Lies and the Lying Liars Who Tell Them — A fair and Balanced Look at the Right» (Løgnere og de løgnaktige løgnerne som forteller dem - et rettferdig og balansert blikk på høyresiden) klatret boken rett til topps på New York Times' og Amazon.coms bestselgerlister. Etter noen korte runder i rettssalen og til massiv pressedekning, måtte FNC kaste kortene.

Bestselger

Forfatteren Al Franken, en tidligere manusforfatter til tv-serien «Saturday Night Live», fikk medhold i at han fritt kunne bruke kanalens eget slagord «Fair and balanced» i bokens undertittel, noe FNC mente de hadde enerett på. Tilbake med skjegget i postkassen satt tv-kanalen, uthengt til spott og spe fra aviskommentatorer landet overfor sitt mislykkede forsøk på å begrense ytringsfriheten til en politisk satiriker.

Boken, som i utgangspunktet ikke var tenkt lansert før mandag til uken, ble på grunn av rettssaken og den omfattende oppmerksomheten denne ble til del, forsert. Bare en uke etter at den føderale domstolen hadde gitt Franken og forlaget Penguin Group medhold i at boken kunne utgis, var den trykket i et opplag på 320.000.

Avkledd

Fox' ankepunkt mot boken var ikke bare at Franken hadde rappet slagordet deres, men at han også har tatt med et tv-bilde av kanalens høyt profilerte ankermann, Bill O'Reilly, på coveret. Fox mente bokcoveret kunne skape inntrykk av at kanalen gikk god for bokens innhold. Og det er nettopp O'Reilly, eller O'Lie-lly - som Franken mener er et mer passende navn - som er en av Frankens hovedmål for satiren. En programleder som ikke kvier seg for å sette likhetstegn mellom Koranen og Mein Kampf, og som gjerne avbryter sine studiogjester med eleverte talemåter som «idiot» og «hold kjeft», og river av studiogjestene mikrofonen og kaster dem på dør når han ikke liker deres meninger, som han for eksempel gjorde det med Jeremy Glick, hvis far døde i World Trade Center, men som likevel var kritisk til invasjonen både i Afghanistan og Irak.

I boken avslører Franken at den populistiske programlederen aldri har mottatt den høythengende journalistprisen Peabody, noe O'Reilly flere ganger har skrytt av at han har fått - ikke bare én gang, men to ganger. O'Reilly har også alltid understreket sin politiske uavhengighet, mens Franken har gravd frem dokumentet som viser at han er registrert republikaner.

Militante populister

Når den liberale Franken retter så pass harde skyts mot Fox, er det ikke bare fordi dette er landets største kabelnyhetskanal, men også fordi den er en av de militante populistenes viktigste heiagjeng for Bush-administrasjonen, og som i lang tid har stemplet liberale som upatriotiske og umoralske. I følge Franken har dette propagandamaskineriet ingen problemer med å lyve når det passer dem, og hvis det er nødvendig for å tildekke presidentens egne løgner.

Franken viser spesielt til historien om at Irak skulle ha forsøkt importere uran fra Nigeria, om effektene av skattereduksjonene som ikke har ført til en eneste ny jobb, men gjort de fattigere enda fattigere og om skolereformen som har gjort 20.000 spesiallærere arbeidsledige.

Tilspisset kulturkamp

Frankens bok faller sammen med en stadig mer tilspisset og polarisert ideologisk amerikansk kulturkamp mellom venstre og høyre, og der venstresiden nå tar i bruk samme populistiske og agressive argumenter som høyresiden selv lenge har brukt - ikke minst gjennom både kritiske og hatske Bill og Hillary Clinton-bøker.

Frankens forrige bok bar tittelen «Rush Limbaugh is a Big Fat Idiot and Other Observations», og sier noe om temperaturen mellom amerikansk høyre-og venstre-side for tiden.

Den som kanskje først slo inn dørene fra venstresiden var Michael Moore, først med boken «Stupid white men» og deretter filmen «Bowling for Columbine».

Men det kommer mer: Journalisten Joe Conason har skrevet boken «Big Lies. The Right-Wing Propaganda Machine and How it Distorts the Truth», mens David Corn, skribent i venstretidsskriftet The Nation, har skrevet en annen bestselger; «The Lies of George W. Bush».

Flere politiske kommentatorer har pekt på at til sammen, kan denne nye bølgen av agressiv, venstrepopulisme være det som kan komme til å velte presidenten ved neste års valg. Og i front for dem alle står en komiker som mer enn noen har skaffet intellektuell ammunisjon til en grasrotbevegelse som er lei av å være skyteskiver for høyreekstremister.