Etter at forbundskansler Gerhard Schröder spiste en bedre middag med EU-kommisjonens president Roman Prodi mandag, lot han det falle en bemerkning som satte EUs integrasjonsprosess i samband med den ekstreme høyresidens fremmarsj i flere europeiske land.

— Vi må være forsiktige slik at endringene ikke skjer så fort at innbyggerne ikke makter å fordøye dem, sa Schröder.

Den tyske regjeringssjefen har sin egen agenda i denne sammenhengen. Han har foreslått at EU-kommisjonen i fremtiden skal varsle medlemslandenes hovedsteder i god tid før de kommer med nye politiske utspill.

Nytt tilbakeslag

Schröders uttalte ønske er færre overraskelser og dermed mindre konflikter. Men for tilhengerne av et føderalt Europa er forslaget et nytt tilbakeslag. De store land jobber - slik føderalistene ser det - målbevisst for å begrense EU-kommisjonens makt. EU er langsomt, men sikkert i ferd med å utvikle seg «bakover». Samarbeidet blir mer mellomstatlig igjen, etter en årrekke med tilsynelatende fullt kjør mot den unionen som er så omstridt i Norge.

Denne reversen innebærer også at de mindre landenes innflytelse i EU reduseres. Derfor er da også enkelte små land uttalt bekymrede for at de store - Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia og Spania - tar seg mer og mer til rette. Tyskland har vist en - for landet - ny vilje til å gjøre nettopp dette i løpet av de siste månedene.

Le Pen og Haider

Hvor er sammenhengen med høyresidens fremvekst?

Jean-Marie Le Pens program er et nesten sammenhengende angrep på EUs unionsprosess, globaliseringen og multikulturalismen. Han vil at Frankrike skal ivareta egne interesser i stedet.

Østerrikes Jörg Haider tar til orde for å etablere et pan-europeisk høyreparti fordi Europa «trenger et motprogram mot det byråkratiske vanviddet i Brussel», som han sier i et intervju med tidsskriftet Profil.

Danmark har fått en høyreorientert regjering pluss det ytterliggående Dansk Folkeparti på fremmarsj. I Italia regjerer høyrepopulisten Silvio Berlusconi, med enda mer høyreorienterte partier på slep. Tendensen finnes i mange land, og særlig Le Pens halve valgseier i Frankrike vil tjene som en oppmuntring til høyrepopulistene også i EUs kandidatland.

Slutt på lyserød æra

Den franske politologen Henri Ménudier påpeker overfor Der Spiegel at den demokratiske, mer moderate høyresiden gradvis overtar ekstremistenes saker: Innvandring, usikkerhet, suverenitetstap, nasjonal identitet.

«Den lyserøde, sosialdemokratiske æraen er slutt. Angsten for oppløsning av nasjonalstatene bremser den europeiske integrasjonsprosessen,» sier Ménudier.

Konventet som nå forbereder EUs fremtid forblir ikke upåvirket av de politiske vindene. Selvsagt ikke. I konventet sitter folk som den danske venstreradikaleren Jens Peter Bonde, som i årevis har kritisert EUs unionsutvikling fra et demokratiperspektiv.

Hvem har ansvaret?

Og der sitter en mann som Jan Zahradil, fra Tsjekkias svar på norske Høyre, trolig landets neste utenriksminister. Zahradil er av den oppfatning at Tsjekkia ikke «har løsrevet seg fra kommunismen for så å la seg binde opp av en ny superstat - EU», som han sa til BT i mars.

Er så EUs unionsprosjekt ansvarlig for fremmarsjen til det ytre høyre? Som enkeltfaktor er nok hendelsene 11. september - med påfølgende araberfrykt - viktigere. Men at fenomener som globalisering og nedbygging av nasjonalstater virker skremmende på mange, er nok også sikkert.

Disse fenomenene assosieres til EUs integrasjonsprosess, selv om de «lærde» vil strides om hvorvidt EU er problemet eller løsningen.