Ifølge Bergens Tidende 17. februar trakk han frem ensengsreformen som skrekkeksempel på statlig styringsiver: «Ensengsreformen er en mystisk tilnærming til ønsket om å bedre situasjonen for eldre. Kanskje er det noen eldre som setter mer pleie og bedre stell høyere enn å sove alene om natten,» ifølge Norman.

Jeg går ut fra at statsråden ikke vil at de sykeste av våre eldre skal leve sine siste år i samboerskap med en uønsket fremmed person. Derfor tror jeg at statsrådens uttalelser er basert på kunnskapsløshet og lettvint teoretisk tilnærming, samt kanskje et ønske om å spare offentlige budsjetter for det som etter hans mening må være unødvendige utgifter.

Da Stortinget i sin tid, i stor grad etter initiativ fra Carl I. Hagen, vedtok at de som bor fast på sykehjem skal ha rett til enerom dersom de ønsker det, var det nettopp ut fra kunnskap om uønskede tvangssamboerskap i sykehjemmene. Samtidig har stortingspolitikerne fått kunnskap om at flesteparten av sykehjemsbeboerne i større eller mindre grad er demente.

Eneromsreformen skal bidra til en mer verdig alderdom for dem som er så syke at de må bo på institusjon.

Selvsagt koster det penger å bygge om aldersinstitusjonene for å imøtekomme eneromskravet. På samme måte som det koster penger å bygge veier og skoler.

Men å sette sammenheng mellom enerom og mindre pleie er like lettvint teoretisk som å si at nye veier fører til dårligere brøyting og flere hull i veidekket, eller at nye skolebygg fører til dårligere undervisning. Kanskje skulle Norman heller prøve å vurdere pleieeffektivitet i nye sykehjem opp mot gamle med trange korridorer med felles toalett i enden? Og hva med verdien og effekten av trivselsfaktoren for pasienter, personale og pårørende?

Stortinget har satt som mål at retten til enerom skal gjelde fra 2003. Ektepar og andre som ønsker det skal fortsatt kunne dele rom, og de som får korttidsopphold vil ikke i denne omgang få rett til enerom. Mange venter nå på hvorledes regjeringen vil inkludere retten til enerom i regelverket. Det er ikke lenge til 2003. Vi får tro at statsråd Norman er alene i regjeringen om sin prinsippfasthet mot den «sosialdemokratiske tankegang» eneromsreformen representerer, og at hans lunkenhet ikke er et forvarsel om utsettelse eller skrinlegging av eneromsretten.

Av Tor G. Turøy,

SV-medlem