Som vi understreket til BTs journalist, men som kanskje ikke kom så tydelig frem i oppslaget:

I denne sak bør tiltakene være flere.

Det viktigste er at vi fra kommunens side etablerer andre og bedre tilbud, slik at vi derved slutter å bruke de useriøse og dårlige blant hospitstilbudene som i dag drives.

Til dette har vi et konkret, praktisk forslag:

Vi er i ferd med å fase ut en del eldre og uhensiktsmessige aldershjem i Bergen, etter hvert som nye tilbud blir gitt beboerne, ved den standardforbedring som overflytting tilde nye sykehjemmene representerer. Derved frigjøres en del bygg som fremdeles har en forsvarlig teknisk standard, og som vil tilby en langt bedre bokvalitet enn mange av de hospitsersom vi i dag benytter.

Bl.a. vil vi peke på det tidligere Korskirkehjemmet somer et mulig slikt bygg, som om et stykke tid vil bli frigjort i forhold til sitt opprinnelige formål, når Mildeheimen er ferdig opprustet, og beboerne der kan flytte hjem igjen.

Vi vil foreslå at kommunen går i dialog med eierne om en eventuell bruk slik vi foreslår.

Flere bygg vil komme i årene som kommer.

Til dette formål vi her foreslår, vil disse bygg kunne tas i bruk mer eller mindre slik de er — kostbare ombygginger skulle i denne sammenheng ikke være nødvendig. Byggene er tjenlige til det formål det gjelder, og vil uansett kunne representere et langt mer verdig tilbud enn de useriøse hospitser som i dag brukes.

Enten bør kommunen selv drive disse tiltak, eller så bør vi gå i dialog med seriøse aktører som eksempelvis Frelsesarmeen eller Bymisjonen, eller liknende seriøse aktører.

Ressursene til å drive slike tilbud, ligger der allerede i dag, i form av de midler kommunen gjennom sosialtjenesten bruker til å kjøpe hospitsplasser for. Oversikter fra byrådsavdeling for helse og sosial har vist at dette i hvert fall dreier seg om i størrelsesorden 13 mill. på årsbasis på bynivå - dette er midler det må være fullt mulig å bruke på en bedre måte for den målgruppen det gjelder.

I tillegg er det også viktig å kunne etablere forsvarlige løsninger for både enslige og familier som av andre grunner har et akutt, midlertidig boligbehov, uten å måtte ty til uegnete hospitser eller enda dyrere hotell-løsninger.

Et annet aspekt som er meget viktig, er at vi må fordele jevnere de sosiale utfordringer i vår by. Nå får vi tvert imot en forsterkning av de sosiale gettotendenser, ved at de private hospitsene «popper opp» uten noen gjennomtenktrefleksjon på en slik fordeling - eksempelvis har det kommet tre slike private hospitser innenfor et relativt lite område ved Solheimsviken - det område i vår by som fra før av har de største sosiale utfordringer, og der det offentlige gjennom noen år har prøvd å forbedre de sosiale forhold. Nå skjer det tvert imot en forverring, og det er en meget uklok bypolitikk for vår by.

Å legge til rette for varierte og gode bomiljøer i alle strøk av vår by, må være en klok og riktig bypolitikk - barna skal ha gode og likeverdige oppvekstmiljøer uansett hvor de vokser opp - det må være et grunnleggende viktig mål for vår politikk.

Derfor må alle bydeler - som bystyret også har vedtatt - etablere tilrettelagte lavterskel botilbud til mennesker som ikke kan bo på vanlige vilkår, eksempelvis tunge rusmisbrukere.

Her finnes statlige tilskuddsordninger som Bergen kommune kan få. Hittil har bare to-tre av bydelene etterspurt slike tilbud, med det resultat at Bergen har mistet statlige tilskuddskroner til denne målgruppen.

Videre bør det etableres flere botreningssentre, og da selvsagt i bydeler som hittil ikke har etablert slikt tilbud. For mennesker som har mulighet til å bli rehabilitert, er det viktig å gi dem en reell sjanse - botrening kan være et viktig tilbud i en slik sammenheng.

Til sist vil vi også si oss enig i at kommunen må stille krav til de hospitsene vi fremdeles måbruke, slik Oslo har gjort, og som departementet nå foreslår at alle kommuner bør gjøre. Og her er vi helt enig med sosialministeren: det er bare å gå i gang, man trenger ikke å vente på et statlig direktiv før vi handler.

Men vi vil likevel understreke at det viktigste Bergen kommune kan gjøre, er å sørge for at der kommer bedre alternativ opp å stå, slik at våre sosialkontorer ikke etterspør de useriøse aktørene i dette «markedet».

Disse tilbudene bør komme i de deler av vår by som ikke har de største sosiale belastninger fra før, slik at vi får en jevnere fordeling, istedenfor en uheldig opphoping.

I forlengelse av dette vil vi også understreke viktigheten av at bystyrets vedtak om jevnere fordeling av de kommunale utleieboliger faktisk blir gjennomført. Også her foreligger det midler, i form av bystyrets vedtatte boligfond til nettopp dette formål. Vi vil senere komme tilbake med forslag til å etablere raskere og rimeligere tilbud av slike boliger.

Av Veslemøy Gullachsen (A) og Borghild Lieng (A)