Av Sigmund FredriksenMen det eneste vegkontorets tilbud her har til felles med denne forskriften — er at de hjemles der. For mens forskriften pålegger plikt til lydtiltak - for både offentlige og private anleggseiere - tilbyr vegkontoret "tilskudd" til lydtiltak (ordet "tilskudd" er brukt fem ganger i teksten). Som om vegkontoret her forvalter en slags offentlig støtteordning. Dette inntrykket forsterkes ved at størrelsen på "tilskuddet" - fremstilles som avhengig av størrelsen på vegkontorets "tilskuddsprosent". Og når forskriftens hovedregel om ansvaret for kostnadsdekning (' 9) slår fast - at anleggseierne er ansvarlige for kostnadene ved lydtiltaket - lager vegkontoret en ny hovedregel: Betingelsen for lydtiltak er at huseier betaler 20 prosent. De som ikke hadde råd til "egenandel" - fikk heller ikke lydtiltak.Til tross for presiseringen i forskriften: "Hovedregelen er at eier .. av anlegg .. skal betale for tiltak. Eieren av en industribedrift må for eksempel bekoste tiltakene enten de består i å redusere egne støyutslipp eller i år fasadeisolere nabohus som rammes av støynivåer som overskrider grenseverdiene". Vegdirektoratet presiserer i et brev til vegkontorene (1999) - at "i utgangspunktet skal grunneier ikke dekke noen andel av kostnadene ved gjennomføring av fasadeisolering.. Grunnlaget for eventuelle reduksjoner (i anleggseiers plikter), bør dokumenteres" og "Grunneier skal gjøres oppmerksom på at tilbud fra vegkontoret som ikke aksepteres, avgjøres av fylkesmannen og at denne avgjørelsen kan påklages til Miljøverndepartementet".Dette ignorerte vegkontoret og fortsatte - med krav om egenandeler, uten begrunnelse. Og uten opplysninger om at tilbudet kan overprøves av fylkesmannen, og dette igjen kan påklages.Fylkesmannen påla også vegkontoret å endre praksis, og viste til brevet fra direktoratet. På dagen ett år etter vegkontoret mottok nevnte instruks fra Vegdirektoratet - forsvarer vegkontoret sin praksis, i et brev til fylkesmannen. Nå begrunnes ikke egenandelene med "størrelsen på vegkontorets tilskuddsprosent" - som vegkontoret forteller huseierne. Nå mener vegkontoret å ha klar hjemmel for egenandelene i forskriftens kommentarer, grunnet - "den verdiøkning boligen får som følge av lydtiltaket".Men denne verdiøkningen vil ikke vegkontoret redegjøre for, overfor huseierne - "da det lett kan oppfattes som brudd på prinsippet om likebehandling" Reglene for reduksjon av anleggseiers ansvar individuelt betinget. Likebehandling er ikke tema her.Videre skriver vegkontoret at langt de fleste har akseptert 80 prosent dekning - "det tyder neppe på at ordningen oppfattes som urimelig". Kanskje de heller ikke finner "ordningen urimelig", de huseierne som ikke hadde råd til egenandelene?! Der de sitter i trafikkstøyen - fra vegkontorets anlegg? Først later vegkontoret som om deres "tilbud om lydtiltak" er et offentlig tilskudd. Unnlater behendig å nevne at "tilbudet" kan påklages - og for huseierne er det er jo lite hensiktsmessig å klage på det de tror er et offentlig tilskudd. Når dette bedraget er så vellykket - at ingen klager - brukes dit til forsvar for "ordningen"! Vegkontoret skylder disse huseierne flere millioner kroner, som vegkontoret bør tilbakebetales snarest. Eller avvente - til Sivilombudsmannen ber dem.