ARNE COLLIANDEROsloTidligere har denne muligheten kun eksistert i saker som handlet om legemsfornærmelse. Nå skal Hordaland prøve ut hvordan opplegget fungerer i alvorligere straffesaker. Prøveperioden går over tre år.

— Prosjektet skal vurdere om mekling i grove voldssaker vil bedre livssituasjonen til ofrene, og om mekling kan ha en forebyggende effekt i forhold til gjerningspersonene, sier justisminister Hanne Harlem.

Frivillighet Opplegget er utelukkende basert på frivillighet fra både ofre og gjerningspersoner. Begge må gi sitt samtykke til å møtes ansikt til ansikt.I prinsippet skal nå voldtektsofre kunne møte gjerningsmennene igjen, dersom de ønsker det. Drapssaker og overgrepssaker mot barn vil ikke bli gjenstand for frivillig mekling.

— Meklingen skal ikke resultere i redusert straff for gjerningspersonene, understreker avdelingsdirektør Per Andersen i Justisdepartementet.Etter straffesakenMeklingen skal i utgangspunktet først finne sted etter at straffesaken er avsluttet.

— Hva er hensikten med prosjektet?- Tanken er å sette offeret i fokus. Kanskje kan vedkommende føle for å si noen sannhetens ord til gjerningspersonen. Kanskje kan det være en mulighet til å tilgi, eller danne seg et korrektiv av gjerningspersonen, sier avdelingsdirektør Andersen.

Forebyggende effekt Han ser heller ikke bort fra at slike møter kan føre til endret atferd hos voldsutøverne, og kanskje også få dem bort fra en kriminell løpebane.- I så fall er en viktig, samfunnsmessig oppgave løst, sier han.Gerd Fadnes er ansatt som leder for prosjektet i Hordaland.

— Jeg regner med at vi kan gripe tak i de første sakene mot slutten av året, sier hun.Den nærmeste tiden vil bli brukt til å velge ut og veilede meklerne.

Samarbeid Sakene som egner seg for voldsmekling, blir plukket ut i samarbeid med påtalemyndigheten og Kriminalomsorg i Frihet.

— Men initiativet bør helst komme fra ofrene selv, understreker Gerd Fadnes.- Hvor realistisk er det at de vil møte gjerningspersonene igjen?- Systemet har fungert tilfredsstillende i saker som gjelder legemsfornærmelse. Vi håper det samme vil skje i alvorligere voldssaker, sier prosjektlederen.I løpet av tre år skal erfaringene fra pilotprosjektet i Hordaland danne grunnlag for å vurdere om ordningen skal etableres fast i alle landets konfliktråd.