Norges KFUK og KFUM er landets største kristne barne— og ungdomsorganisasjon med tette bånd til Den norske kirke. Og den er, ifølge avtroppende leder Gunnar Wik, også landets viktigste kristne barne- og ungdomsorganisasjon.Derfor vekker det oppsikt når landsmøtet i KFUK og KFUM bare er en hårsbredd fra å vedta at homofile som lever i partnerskap, skulle få fulle rettigheter på alle plan i organisasjonen. Forslaget manglet bare to stemmer på å bli vedtatt. Noen minutter før vedtok landsmøtet nesten enstemmig at samlivsform ikke skal være det avgjørende kriterium for hvem som kan være leder i KFUK og KFUM. Sjokkbølger Dette er enestående i norsk kirkeliv og viser at KFUK og KFUM på ny heiser fanen og fører an i kontroversielle spørsmål i norsk kristenliv. Som så mange ganger før, vil man vel se at andre følger forholdsvis raskt etter.Hadde også homofiliforslaget blitt vedtatt i sommervarmen i Sogndal, ville sjokkbølgene og heteslagene rullet langt inn i Kirken og gitt både biskoper, prester, kristelige generalsekretærer og mange flere teologisk pustebesvær midt i ferien. Kun heterofile Status etter landsmøtet er at Norges KFUK og KFUM nå godtar at heterofile samboere kan være ledere i organisasjonen. Formuleringen «Samlivsform er ikke det avgjørende kriterium for hvem som kan være leder i Norges KFUK og KFUM», er allerede blitt tolket av noen som en åpning også for homofile samboere. Men i premissene for vedtaket gjøres det helt klart at dette kun handler om de heterofile samboerne, og at KFUK og KFUM fortsatt mener at ekteskapet er den samlivsform som best ivaretar de grunnleggende kristne verdiene. Får betydning Likevel vil homofili-forslaget som nesten ble vedtatt, få stor betydning for den kontinuerlig pågående homofilidebatten i Kirken. Det betyr ikke bare at saken kommer opp igjen på neste landsmøte om tre år med store sjanser for å bli vedtatt. Stemmetallene 69 mot og 66 for forteller i klartekst at homofilifrontene i Kristen-Norge er i bevegelse som aldri før. På landsmøtet i Sogndal var det i hovedsak de unge delegatene som talte varmt for å gi homofile i partnerskap fulle rettigheter. Uredde og vel forberedte, talte de på tvers av det offisielle kirkesyn med entusiasme og engasjement. Dette var rett og slett konturene av et opprør fra unge kristne ledere som ikke lenger aksepterer at den mer eldre garde av kirkeledere nærmest skal ha monopol på hva som er rett og galt i samlivsetikken.Disse ungdommene er blant fremtidens norske kristenledere, og forteller oss at prosessen fra et bastant kirkelig nei til å godkjenne homofilt samliv, kanskje vil gå raskere enn noen aner. Dette kan vi kanskje også se når Kirkemøtet får en ny sammensetning fra høsten 2002. Erfaringer og dobbeltmoral Det er også verdt å merke seg at de unge på KFUK- og KFUM-landsmøtet argumenterte helt annerledes enn sine eldre trosfeller. Mens aktørene i homofilidebatten hittil har slått hverandre i hodene med bibelsitater og fortolkninger, valgte de unge delegatene i Sogndal helt andre innfallsvinkler. De snakket ikke om hva Bibelen sier eller ikke sier om homofili. Flere sa også på direkte forespørsel fra oss pressefolk, at de heller ikke er så opptatt av Bibelens homofilisyn. Deres tilnærming er derimot bygget på egne opplevelser og erfaringer, og følelsen av utstrakt dobbeltmoral. En etter en stod de unge opp og fortalte om sin frustrasjon i forhold til samlivsetikken, om fortvilelsen over at dyktige ledere må forlate sine verv, og om Ten Sing-kor, barnelag og ungdomsklubber som trues av nedlegging når lederen kastes ut fordi han eller hun er homofil og/eller samboer. Dette er klare signaler rett inn i den fastlåste kirkedebatten om homofili. Signaler som kan gi debatten nytt innhold og ny retning.