På et seminar om Maktens tekster som ble arrangert i regi av Makt— og demokratiutredningen og Prosjektet Norsk sakprosa 2000–2003 sto politisk kommunikasjon i sentrum.

Garanti virket negativt Christian Kock, professor i retorikk ved Københavns Universitet, la frem materiale fra folkeavstemningen i fjor høst om innføring av euroen. Det viser at argumenter fra begge sider fikk stikk motsatt utslag av det de var ment å skulle få.

Det mest katastrofale var da statsminister Poul Nyrup Rasmussen garanterte at folkepensjonen ikke ville bli avskaffet. Slik formulerte han sine tanker:

– I mine snart åtte år som statsminister har jeg aldri hørt noen av mine EU-kolleger uttrykke ønske om å skjære i den danske velferden. Jeg har heller ikke sett et eneste tekstforslag som kunne tyde på at EU har slike planer. Trusselen mot velferden kommer ikke utenfra, men innenfra, når nei-siden holder befolkningen for narr med slike påstander. Et nei vil uunngåelig bety at velferdsutviklingen blir mindre god enn etter et ja.

Latterliggjort Problemet var at garantien ble latterliggjort. Statsminister Nyrup Rasmussen ble også konfrontert med en tidligere garanti fra 1998 for den såkalte etterlønnen. Kort tid etter valget inngikk regjeringen forlik med den borgerlige opposisjonen og en reduksjon i ordningen.

Statsminister Nyrup Rasmussens folkepensjonsgaranti virket mot sin hensikt; flere gikk over til nei-siden i euroavstemningen.

Professor Christian Kock forklarer dette med to årsaker: Folk tenker at når en politiker er utroverdig i denne saken så er han det også i andre forhold. Den andre forklaringen er at disse velgerne «ikke vil være på parti med en som er så utroverdig».

Enkelte politikeres måte å argumentere på virker altså negativt.

Karismatisk Den danske professoren Jørgen Goul Andersen har ledet en undersøkelse av hvem i Danmark som oppfattes som mest troverdige. Det viser seg å være folk som en ikke ser så ofte på tv.

Problemet for statsminister Poul Nyrup Rasmussen er at han verken har karisma eller troverdighet. Lederen for Mogens Glistrups avlegger, Dansk Folkeparti, Pia Kjærsgaard, har karisma, men ikke troverdighet. Det betyr at hun kan samle stemmer fra «vet ikke»-gruppen, men hun greier ikke å flytte stemmer fra andre parti. Skal du flytte stemmer må du både ha troverdighet og karisma.

Kanskje de danske undersøkelsene gir noe av forklaringen på de siste meningsmålingene i Norge. Høyre-leder Jan Petersen holder lav profil og vinner oppslutning. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen utsteder anti-skatteøkningsgaranti gjennom Norges største avis VG. Men i moms- og avgiftsvirvaret blir verken han, statsministeren eller partiformannen trodd. Og oppslutningen på meningsmålingene synker akkurat da Arbeiderpartiets skulle begynne å høste av sine initiativ. Politiske garantier lukter dårlig og støter og skremmer velgerne.

Vil ha mer sak Me danske og amerikanske undersøkelser har også et budskap til media. Professor Kock hevder at dansk politisk journalistikk er sterkt konfliktorientert. Dette bekreftes av en sentral aktør, Hans Engell, tidligere for det konservative parti, og forsvars- og justisminister, nå sjefredaktør i Ekstra Bladet. Han sier og praktiserer at den politiske journalistikken må være konflikt- og personorientert.

Professor Christian Kock mener der er mange indikasjoner på at leserne ikke er trette av politikk, men av gammeldags krangling. Undersøkelser fra USA viser at velgerne var langt mer interesserte i politiske tema og effekten av disse enn det de fikk servert i mediene.

Fornying av journalistikken Spørreundersøkelser i dansk tv med både journalister og vanlige velgere i panelet viste at blant journalistene var 45 prosent opptatt av politisk strategi og taktikk og 26 prosent av lovgivningsarbeidet. Blant publikum var hele 88 prosent opptatt av tema og lovgivningsarbeid og bare 9 prosent av spillet og taktikken.

Dette er bakgrunnen for at professor Christian Kock har fått midler til et prosjekt om hvordan den politiske journalistikken kan fornyes. I løpet av året kommer han med en bok om emnet.

Spørsmålet er om vi får en tilsvarende debatt og forskning i Norge?