Mandag ettermiddag sammenkalte byrådet til pressekonferanse på hurten og sturten. Noen hadde satt seg ned med kalkulatoren og lagt sammen alt som for tiden går galt med Bergen kommune, trukket fra det som går bra og kommet frem til tallet 382 millioner kroner.

382 millioner kroner er en ganske imponerende, men også skremmende størrelse, særlig dersom det er snakk om underskudd. I løpet av tirsdagen vokste tallet til 682 millioner kroner fordi kommunerevisjonen mener kommunen har krevd 500 millioner kroner for mye i vann— og avløpsgebyrer og ikke 200 millioner.

682 millioner kroner i minus forteller at kommunen har problemer, men gir ikke nødvendigvis et riktig bilde av Bergen kommunens mer normale økonomiske situasjon. For Bergen har, som alle andre kommuner, vansker med å få inntektene til å gå i hop med de faktiske utgiftene.

De normale problemene

Kommunen må justere farten til kommuneøkonomien i løpet av året. Når de såkalte tertialrapportene kommer, er det ganske normalt med et ventet underskudd på 60 millioner kroner, slik tallene viste i år. Faktisk er årets tertialrapport langt hyggeligere lesning er fjorårets.

Dette underskuddet makter kommunen svært ofte å gjøre noe med, delvis gjennom innstramminger, og i noen tilfeller ved at enkelte avdelinger får litt mer penger for å makte ekstraordinære utgifter. Årets tall er ikke dramatiske, kommunen har lang trening i fartsjustering, og man kommer nesten alltid i mål uten store minus.

Tar vi med oss at lønnsoppgjøret ser ut til å bli 40 millioner kroner dyrere enn det kommunen hadde budsjettert med, at det har dukket opp noen andre negative budsjettoverraskelser i revidert nasjonalbudsjett har vi bildet av kommunens normale økonomiske utfordringer. Fratrukket det man har fått i ekstra overføringer og økte skatteinntekter, snakker vi om rundt 80 millioner kroner. Det alene ville antakelig ha vært til å leve med.

De unormale problemene

Men kommunen har rikelig med budsjettproblemer som ikke er til å leve med. 182 millioner kroner skyldes pensjonsproblemer skapt av fallet på børsmarkedet i fjor. Avkastningen på reservene både til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Bergen kommunale Pensjonskasse var altfor dårlig i fjor. For KLP var den sågar negativ.

Når avkastningen svikter, må premiene opp slik at ikke reservene til pensjonsselskapene tappes. Disse 182 millioner kronene er det Bergen kommune med en viss rett kan kreve at staten betaler. Regjeringen vil ikke betale. Kanskje er Stortinget noe mer slepphendt med pengene.

Noe hjelper det at kommunen kan føre 70 millioner kroner inn på kontoen som ekstra rentegevinst på salget av BKK-aksjer.

De selvpåførte problemene

De siste 500 millionene er selvpåførte. Kommunen har i ti år krevd for mye i vann- og avløpsgebyrer fra byens innbyggere. Et flertall i bystyret går antakelig inn for å betale pengene tilbake. Alt må belastes årets regnskap hevder byrådet.

En sannsynlig utgang av årets problemer er at kommunen klarer å justere farten og dempe overforbruket. Kanskje slipper Stortinget pengene løs eller foretar endringer i pensjonsregelverket, slik at kommunene ikke behøver å betale så mye inn. Men det vil antakelig gjenstå over en halv milliard kroner man ikke klarer å gjøre noe med.

Det underskuddet må dekkes inn i årene som kommer ved å redusere forbruket. Det kan bli så mye som 150 millioner kroner ekstra i året Dette må få konsekvenser for det tilbudet som allerede er bygd opp. Det må bety færre stillinger i den hjemmebaserte omsorgen, stengte avdelinger på kommunale sykehjem, nedlegging av skoler, dyrere barnehagesatser, færre nye barnehager osv.

Når det politiske flertall skal ta stilling til om så mye som 500 millioner kroner skal betales tilbake til byens innbyggere, er skissen ovenfor en sannsynlig følge av tilbakebetalingen. Og det var kanskje det som var viktigst for byrådet å fortelle, etter at finansbyrådens folk hadde brukt kalkulatoren og regnet seg frem til det skremmende underskuddet.