1. desember vil for ettertiden stå som en viktig dag i byens kommunikasjonshistorie. For nøyaktig 46 år siden, i 1956, ble Puddefjordsbroen og Eidsvågstunnelen åpnet. Det betydde kortere forbindelse fra Bergen både mot vest og nord.

En kronglete og trafikkfarlig vegforbindelse rundt Eidsvågneset ble avløst av en ny, kortere og moderne tunnelforbindelse for Åsane og de som skulle videre nordover. De første planene fra 1920 om en etterlengtet broforbindelse over Puddefjorden, mellom Damsgård og Møhlenpris, var også endelig realisert.

Felles for begge disse anleggene, var at regien og gjennomføringen ble initiert av en av byens ledende næringslivsledere, Fritz Rieber. To anlegg var blitt realisert gjennom et offentlig privat samarbeid, hvor fundamentet for finansieringen lå i innkreving av bompenger. Bro— og Tunnelselskapet AS så dagens lys og sørget for bygging og drift av disse anleggene og senere prosjekter.

For at den stadig voksende nye bydel, Fyllingsdalen, skulle få en tilfredsstillende vegforbindelse, ble også Løvstakktunnelen bygget etter nesten samme lest og kunne åpnes i juni 1968. Bro og Tunnelselskapet AS stod nok engang som utbygger.

I dag, tirsdag 17. desember, et det på ny offisiell åpning av et stort miljø- og veganlegg i bysamfunnet. Rv 580 Hop-Midtun er klar for trafikk og en ny tidsregning kan påbegynnes for det gamle kommunesenteret Nesttun. I tillegg blir òg trafikken sluppet på de to nye feltene på sjølinjen mellom Hop og Fjøsanger.

Med fullføring av Rv 580 Hop-Midtun kan en òg fastslå at dette er det siste store veganlegg i bompengepakken fra 1986 som blir åpnet for trafikk. En har kommet i mål - ansvarlige by- og regionalpolitikere, staten, vegmyndighetene, fylkeskommunen og bysamfunnet Bergen, har levert den varen som ble lovet. Det må òg legges til at gjennom bompengepakken fra 1986 har det lykkes å løse andre viktige prosjekter i Bergen. Fire felts motorveg fra Eidsvåg til Vågsbotn, ny tverrforbindelsen mellom Fyllingsdalen og Bjørgevegen og 4-felts vei fra Gravdalsvatnet mot Storevatnet på vestre innfartsåre er òg kommet på plass. En felles dugnad, høy lokal egeninnsats og inntekter fra bompengeringen i Bergen har bidratt til at byen har fått det tjenlige vegnett som var forutsatt.

Dette har gitt økt fremkommelighet for både privatbil og kollektivtransport, og har avlastet Bergen sentrum for gjennomgangstrafikk. Det er farlig å nevne navn, noen kan lett bli glemt, men en kan ikke komme utenom at tre av byens ordførere i 1980- og 90-årene, Henrik Lisæth, Arne Næss og Bengt Martin Olsen, sammen med Sigurd Hille, Per Kragseth og andre hjelpere, var sentrale politiske aktører da bompengepakken i 1985 kom på plass.

Glemmes må heller ikke den store innsats som daværende vegsjef, Josef Martinsen, og den alltid idérike og utrettelige Arild Eggen fra Vegkontoret, har bidratt med.

Nye tider og nye mål krever nye miljøvennlige transportløsninger.

Det er fortsatt behov for å øke kapasiteten på innfartsårene til sentrum, særlig i sør, samt mellom de vestlige deler av byen og Kokstad/Fleslands-området. Men viktigst av alt er at en i sterkere grad må legge vekt på å utvikle et bedre kollektivtilbud i Bergens-området.

Siden 1997 har Bergen kommune i samarbeid med fylkeskommunen og Statens vegvesen Hordaland, utarbeidet Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Målet har vært å redusere veksten i biltrafikken, øke antallet kollektivreisende, bedre miljøet og trafikksikkerheten, samt redusere transportkostnadene for nyttetrafikken.

Flere miljøtiltak skal på plass. De tre hovedprosjektene i Bergensprogrammet er bybane, Ringveg vest og Skansetunnelen.

Nesten på timen som vegdirektør Olav Søfteland foretar den offisielle åpningen av Hop-Midtun, starter Stortinget på behandlingen av innst. S nr. 45, Innstilling fra Samferdselskomiteen om delvis bompengefinansiering av Bergensprogrammet for transport og byutvikling og miljø.

Innstillingen er positiv. Den lokale og regionale politiske enighet, i første rekke ved partiene Ap, Høyre, KrF og med vekslende støtte fra Venstre og Sp, er ført videre inn i den innstilling som Stortingets samferdselskomité har lagt fram.

I innstillingen går det klart fram at flertallspartiene, Aps, Høyres, KrFs og Sps representanter, har satt seg godt inn i de transportutfordringer som byen strir med. Bare Frp stiller seg utenfor det gode selskap. De setter seg som vanlig på gjerdet og sutrer - og anviser ingen gangbare og realistiske løsninger for hvordan dagens og framtidens transportutfordringer skal løses. Det hører òg med til historien at fremsynte næringslivsledere, representert ved Bergens Næringsråd, gir sin fulle støtte til de føringer som ligger i Bergensprogrammet.

Når en så i tillegg tar med at den viktige biten på E 16, Bogeparsellen i Vaksdal, blir åpnet av regionvegsjef Ole Christian Torp 18. desember, kan en trygt slå fast at desember 2002 vil bli husket som en god måned for den som sverger til trafikksikkerhet og fremkommelighet. Men løsningene hadde aldri kommet uten den egeninnsats som trafikantene har lagt ned i form av bompenger.

Av fylkestingsrepresentant Arne Jakobsen (A), Bergen