Vinglete ledelse med uklar sosialistisk profil, skulle nå markere «samling i bånn» og stake ut kursen for et realistisk opposisjonsalternativ,

Dessverre, slik gikk det ikke.

Nestlederstrid og merkelige avstemningsresultater viser med all mulig tydelighet at alt er ved det gamle i partiet.

Sosialisme og ideologi er tydeligvis begrep som bare benyttes ved festlige anledninger, jfr. Thorbjørn Jaglands glitrende visjonære avslutningstale.

I aktiv politikk har man glemt hvilket fundament Ap hviler på, og i retoriske vendinger fremsettes forslag som ville fått tidligere åndshøvdinger i partiet til å snu seg i graven. Sosialismens idé er likeverd for alle grupper, og det må partiet tore å stå for i aktiv politikk!

Nå oppleves skyggen av Frp så beklemmende at partiet toer sine hender ved stadig å ty til populistiske avgjørelser.

Således lyder det hult når Jens Stoltenberg forsikrer at det blant flere hovedsaker skal satses på skole, og så vedtar partiet etter benkeforslag at fremtidige lønnsforhandlinger skal være en kommunal oppgave. Da er det ikke samsvar mellom liv og lære.

Jeg vil minne om at det var Ap som i sin tid løftet skolen frem til å bli en nasjonal oppgave for å unngå de store forskjeller som da fantes utover det ganske land.

Med støtte fra Høyre og Frp vil Ap nå tilbake til et system som igjen kan gjøre skolen til en salderingspost på kommunebudsjettene. Er det å satse på skolen, Jens?

JON SEGTNAN