1. mars døde tvillingjenten Hilda Marie Kolltveit, bare 15 måneder gammel. Hennes død reddet livet til engelske Margaux Bride, som fikk transplantert Hildas hjerte. Andre av hennes organer ga nytt livsgrunnlag til en norsk guttebaby og en 64-årig kvinne.

JAN TYSTADOVE A. OLDERKJÆRove.olderkjer@bt.no

9. mars 2001: Et legeteam fra det berømte transplantasjonssykehuset Harefield i London flyr i all hast til Bergen. Tre leger og en sykepleier ankommer Haukeland og blir skubbet rett inn på operasjonssalen, hvor de tar ut hjertet på den nettopp døde 15 måneder gamle Hilda Marie Kolltveit fra Stord.

Litt under fire timer senere — tilbake i London - opererer de, under ledelse av professor Magdi Yacoub, inn hjertet på 16 måneder gamle Margaux Bride.

Etterpå kan legeteamet konstatere at hjertet fungerer som det skal, operasjonen var en suksess. Margaux er nå i god form og er over den kritiske fasen etter operasjonen. Det opplyste London-avisen The Times i går.

SOS-melding fra England Vesle Margaux Bride fra Tooting i London ble reddet takket være den lynraske reaksjonen fra leger i London og Bergen. Hilda Marie Kolltveit døde på Haukeland sykehus etter komplikasjoner i forbindelse med hennes medfødte vannhodeskade. Men hjertet hennes reddet den engelske babyen.

Britiske leger hadde utført 15 operasjoner på Margaux og visste at transplantasjon var eneste løsning. De sendte ut sin SOS-melding først i britisk presse og til de britiske sykehus, uten at det hjalp. Deretter søkte de gjennom det internasjonale transplantasjonsnettet etter et passende hjerte og fikk svar fra Bergen.

Ønsker donordebatt Foreldre til tvillingene Kristin og avdøde Hilda Marie er Bodil Kolltveit (36) og Eduard Eikeland (37). De to jentene var deres eneste barn, unnfanget etter prøverørsmetoden.

Foreldrene er registrert som transplantasjonsvillige hvis de skulle havne i en ulykke, og derfor ga de sitt samtykke til at datterens hjerte ble gitt til den engelske jenten. Leveren hennes ble sendt til Rikshospitalet i Oslo for transplantasjon til en 11 måneder gammel gutt, nyrene til en 64 år gammel kvinne.

— Vi forteller vår historie fordi vi ønsker oppmerksomhet om temaet donasjon, sier Bodil Kolltveit og Eduard Eikeland til Bergens Tidende.

— Folk bør ta stilling og fortelle sine nærmeste hvilken holdning de har. Hvis ulykken er ute, er de ikke i stand til å fortelle det. Foreldre bør ta standpunkt på vegne av sine barn, det var det vi gjorde. Det er underskudd på donorer, etterspørselen etter organer blir større og større, sier Eduard Eikeland, som driver et stort bilglassfirma med base i Bergen.

Glede i sorgen - Hilda Marie ga alle som møtte henne så mye glede, varme og lykke i sitt korte liv. Trass i sorgen gir det oss stor glede å vite at hun gir glede også etter sin død. Hun er der ute, hun gir liv til andre, sier Eduard Eikeland.

— Også på Haukeland sykehus spredte hun glede, blant annet fikk hun et godt forhold til nevrologen, overlege Frode Svensen. Han var en ufattelig fin støtte også for oss, og gjorde alt som var menneskelig mulig for Hilda Marie, sier Bodil Kolltveit og Eduard Eikeland fra Sagvåg på Stord.

Hilda Marie ble født med vann på hjernen, men ble operert etter fødselen. Da hun ble dårlig i mars, ble hun sendt til Haukeland, hvor de oppdaget at hjernen igjen var full av vann. Legene klarte ikke å redde henne, men de andre organene i kroppen fungerte.

Ved transplantasjoner må legene handle raskt. Et hjerte kan holdes frisk imellom fire og seks timer, en lever kan vare i ti timer og nyrer i 36 timer.

Organ-nettverk Professor Yacoub, som i årenes løp har operert mange nordmenn på Harefield-sykehuset, har medvirket sterkt til at det er blitt et internasjonalt nettverk for transplantasjoner. Hvis noen dør i en trafikkulykke i Tyskland, kan en pasient i England bli reddet og omvendt.

Hver dag transporteres det organer som hjerter, nyrer og lever på kryss og tvers i Europa, skriver The Times.

De organisasjonene som formidler er UK Transplant i Bristol for Storbritannia og Irland, Eurotransplant dekker Tyskland, Østerrike, Nederland, Belgia og Luxembourg, mens Scania Transplant dekker de Skandinaviske landene. Legene søker etter velegnede hjerter først i sitt eget område og deretter går de ut over landegrensene.

For at transplantasjoner skal lykkes, må blodtypen passe. Det internasjonale nettverk av transplantasjons-organisasjoner gjør det mulig å redde langt flere enn før, men behovet for givere er fortsatt stort.

Skepsis Britene reagerte sterkt da det tidligere i år ble avslørt at mange sykehus oppbevarer organer fra døde småbarn for forskningsformål. Ofte er organene tatt ut uten at foreldrene er blitt spurt og i mange tilfeller har det vært helt unødvendig å fjerne dem. Resultatet var en nedgang i antallet frivillige givere.

Det britiske helsedepartement har innskjerpet overfor sykehusene at foreldre skal konsulteres før kroppsdeler fjernes. Historien om det norske hjertet som reddet babyen Margaux, fikk stort oppslag i The Times over fire sider. Den vil bidra til å forklare britene hvor viktig det er å gi bort organer slik at transplantasjoner kan foretas.

Storbritannia importerer flere hjerter enn de sender ut av landet. I 1999 ble 21 organer hentet fra Spania, Frankrike, Kypros og Skandinavia. Ni organer ble sendt ut av landet. I fjor hentet britene åtte organer fra utlandet og eksporterte seks.

HJERTEBARNET: Margaux (15 måneder) lever videre med sitt norske hjerte – til stor glede for storebror Thibaut (2), mamma Claude og pappa Martin Bride i Streatham ved Tooting utenfor London. Da dette bildet ble tatt, var Margaux hjemme for første gang etter operasjonen. FOTO: GAVIN FOGG, TIMES NEWSPAPERS LTD