Av Per Svein Dufva Leder i Hordaland Lektorlag

Ekstra ille er det at det skal gå ut over Osterøy videregående skole; en av hundre mønsterskoler (BT 10. nov.). En av grunnene til fylkets økonomiske problemer er at staten ikke vil overta Haukelands underskudd på en halv milliard. En høy sum, men pussig nok ble det i uke 45 nevnt på radio at Forsvarsdepartementet snart går inn i siste fase i forhandlingene om kjøp av nye jagerfly. Pris: 50 milliarder. Så der er penger i systemet. Men jagerfly er vel viktigere enn skole og helsekøer.

Lederen i BT 10. nov. ber utdanningsministeren se til Finland og nevner desentralisering og mer kontortid for lærerne som interessante trekk ved finsk skole. Lederen forteller ikke hele sannheten om skolen i nabolandet i øst. Hvorfor leser finske skolebarn bedre enn norske?

Hvorfor er resultatene jevnt over bedre i den finske skolen enn den norske? Ett svar som BT ikke tar med i lederen er at Finland har satset på lærerne, som har svært høy status i motsetning til i Norge Lærerutdanningen i Finland er et universitetsstudium. Klasselærere har utdanning tilsvarende en mastergrad. Førskolelærere ligger på bachelor-nivå. (Stavanger Aftenblad 6. nov.). Lærerne er spesialister som underviser i få fag i grunnskolen. Finland har satset på bibliotek. Finske barn låner dobbelt så mange bøker som norske. Og nå er det t.o.m. foreslått at biblioteker skal være en frivillig sak for norske kommuner. Det fører neppe til storsatsing for bibliotekene.

Finland har ikke oljepenger. Det er den finske skolen glad for. De har ikke råd til å eksperimentere der borte, ikke råd til å miste en generasjon.

I Norge har vi tatt oss råd til å eksperimentere. Det har de gjort til gangs i grunnskolen i Hå kommune på Jæren. Der kan elevene starte skoleåret når det passer, de lager sine egne planer og lærer det de har lyst til. Tavlene er fra «steinalderen» og er kastet ut. Sist vår kom skolen i Hå ut som tredje dårligste skole i Rogaland om man ser på eksamensresultatene( SA 5. nov.). En av de to skolene som kom dårligere ut enn Hå, er Utsira. Der har man lagt om til elevbedrift. Det går så det suser, og for all del, det gir sikkert mye matnyttig kunnskap og erfaring. Jeg vil ikke elevbedriftene til livs.

Men et bejublet argument for dette på Utsira er at nå slipper elevene å resirkulere gammel kunnskap (SA 6. nov.).

La oss forlate Utsira og gå til en tredje dagsavis: Klassekampen. 9. nov. har stortingsrepresentant Audun Lysbakken en interessant kronikk om Krystallnatten i mellomkrigstidens Nazi-Tyskland. Han oppfordrer leserne til ikke å glemme hva som skjedde det døgnet og minner oss om at det er viktig å lære kommende slekter hva nazismen sto for. Det gjør jeg mer enn gjerne så ofte jeg har anledning til det.

Men kan noen der ute fortelle meg hvordan jeg skal kunne gjøre det uten å resirkulere gammel kunnskap. Jeg kan selvfølgelig sende elevene inn på et datarom og la dem surfe på nettet. Der er der mye dritt. Det letteste å finne er porno, de kan også lett komme inn på et av nettstedene til nynazistene. Og der lærer de fint lite om nazismen.

Min — i all beskjedenhet - oppfordring til Kristin Clemet får bli denne. Hev lærernes status, gi oss lov til å stille krav til elevene, la kunnskap igjen bli et honnørord. Og når det gjelder penger: Ikke glem at Norge er et grisgrendt land og at distriktspolitikken er alfa og omega i alle partiprogram. Og da blir det dyrt å drive skole.