Jeg tror ikke våre politiske ledere ønsker å ta livet av den bergenske kjøpmann, men en del av tiltakene som nå er satt i gang kan for mange føles som kvelertak. Fravær av sentrale parkeringsplasser hemmer sentrums konkurranseevne, men handelslekkasjen fra sentrum er ikke bare et resultat av stengt festplass.

En gang i verden måtte man til sentrum hvis man skulle ha noe annet enn brød, melk og hår-ruller. Vi tok bussen til by'n, trålte Gågaten etter det som var «nytt og tytt», gikk gjennom Strandgaten og drakk sjokolade hos Reimers.

Så kom kjøpesentrene i bydelene med parkeringsplass, handlevogner og motebukser. Verden kom nærmere, og det tar i dag like lang tid å reise fra Bergen til København som det den gang gjorde å komme fra Fyllingsdalen til Engen.

I Bergen sentrum har vi i mellomtiden fått et usedvanlig godt utvalg av pølser, piller og kaffe. Eiendomsforvalterne har i for stor grad tenkt på neste halvårsresultat, og det kan synes som om den politiske ledelse ikke alltid har sett den langsiktige konsekvensen av vedtak som fattes.

Østlendinger, svensker og dansker har med sine strømlinjeformede konsept tatt over den bergenske kjøpmannens plass fordi den var ledig. Det er blitt færre døde fluer i butikkvinduene, men vareutvalget er blitt betydelig kjedeligere.

Gule plakater som varsler supersalg hele året dominerer der gode fasader og spennende utstillinger kunne gitt den ønskede effekt. Billig er ordet som blir oftest brukt når butikkene skal kommunisere med kundene, og kvalitet er blitt et skjellsord.

Merkevarer er erstattet med gode og dårlige kopier. Småmannsgale kjøpmenn gir ikke kunden det de mest av alt vil ha, mulighet til å velge.

Ta i bruk byens nytenkende krefter, tenk større, lag spennende butikker. Gi medarbeiderne den kunnskap og trygghet de trenger for å bli proffe selgere. Hev blikket fra bunken med innkomne fakturaer og kommunens grøftegraving, utnytt Bergens muligheter og sjarm, slik at sentrum igjen blir regionens viktigste ide-, informasjons— og handelsplass.

UNNI TORGERSEN