Jeg har bare litt problemer med å føle meg truffet. Jeg har hjelm og refleksvest og sykler rolig på fortauet. Når jeg skal forbi fotgjengere ringer jeg forsiktig med ringeklokken på god avstand. Man kunne selvfølgelig si at jeg burde holdt meg i kjørebanen. Men saken er nemlig den: Det tør jeg ikke! Selv om jeg har førerkort og vet hvordan trafikken fungerer. Jeg har også sittet i busser som snitter forbi syklistene.

Jeg har hørt min far banne når en syklist forsinker ham når han kjører. Og hvis det skal være mulig å sykle noenlunde sikkert, kan man ikke holde seg langs fortauskanten. Da er det tilnærmet umulig å svinge. Jeg skulle tro det var bra for Bergen at folk syklet. Sykler tar liten plass i forhold til biler. De forurenser ikke. De bråker ikke. Og man kommer seg fortere frem enn til fots.

Det Bergen trenger er sykkelveier. Overalt og i begge retninger. Det er et konstruktivt forslag, og det er definitivt egnet til å gjenopprette fred og fordragelighet i trafikken.

HELENE OEDING CHRISTENSEN