Selv «taggere» og andre tankeløse har latt minnesteinen stå i fred. Nå er det ni mennesker — flertallet i en kommunal «Komité for miljø og byutvikling» som står for ugjerningen. De har nylig vedtatt å la halve plassen mellom minnesmerket og Gestapohuset bli bebygget. Av et «skjenke- og forlystelsessted», som Arne Jakobsen beskriver det (BT 8. april).

Det har «vært en svært vanskelig sak», sier de ni til BT (4. april), dagen etter skjendselsvedtaket. Dette kan naturligvis tolkes som et tegn på dårlig samvittighet. Siden det nærmer seg påske, kan det jo også tolkes som en bekreftelse på det evig aktuelle i beretningen om han som solgte seg for tretti sølvpenger. (Han hadde jo også et noe skrantende budsjett og en kasse han selv hadde ansvaret for ...)

For nærmere fem år siden sa Bergen kommune kontant Nei til de pengesterke utbyggernes planer. Hovedbegrunnelse: Hensynet til minnesmerket i rotunden. Men godt betalte økonomer, arkitekter og restauranteiere gir seg ikke, for den «edle» saks skyld: Sist sommer var de der igjen, med nye søknader. Da disse ble kjent ut på høsten, utløste de en svær debatt, ikke minst i Bergens Tidende. Av utallige innlegg var det kun ett som støttet planene: (Det var til gjengjeld skrevet av en yngre psykolog - den yrkesgruppen som kaller seg eksperter på alt som har med mennesker å gjøre ...)

Jeg går ut fra som en selvfølge at det famøse vedtaket blir anket. Det må da eksistere et mer overordnet organ enn 9 mennesker av 13 i en tilfeldig kommunal komité!

Monumentets tragedie er at det, dessverre, er knyttet til selve huset og dets dystre historie. Det er akkurat her - ved Gestapos hovedkvarter på Vestlandet - vi må «minnes de døde», som ble pint, plaget og drept i og ved dette huset. Pluss de mange tusen som overlevde, mer eller mindre maltraktert på kropp og sjel. Og deres pårørende, og etterkommere. Og barn og ungdom, som skal lære, blant annet hvorfor vi en gang lovet hverandre: Aldri mer 9. april.

Karl B. Sunde