Avvikling av helsekøene i Norge er imidlertid ikke bare et spørsmål om mer penger, meget kan òg gjøres ved å bruke de betydelige midler som finnes til helseformål på en bedre måte. Men det er selvfølgelig atskillig enklere å kreve mer ressurser, fremfor å gå inn i den omfangsrike og vanskelige oppgave det er å oppnå en god utnyttelse av eksisterende kapasitet, konferer for eksempel Fylkesrevisjonens avdekking av klanderverdige forhold ved Sentraloperasjonsavdelingen ved Haukeland sykehus.

Det er et generelt problem ved offentlig virksomhet i Norge, og altså ikke bare i helsevesenet, at ressursutnyttelsen er for dårlig. Jeg vil i den sammenheng peke på vårt naboland Sverige, hvor man har vært atskillig flinkere i så måte. Mens antallet offentlig ansatte i Norge i løpet av 1990-årene steg med 50 prosent, sank antallet i Sverige med 5 prosent, samtidig som den offentlig service overfor befolkningen på en del felter ble betydelig bedre. For eksempel fristilte man sykehusdriften i fem len (tilsvarende våre fylker) og gikk over til innsatsstyrt finansiering. I disse fem fylkene ble sykehuskøene redusert til nærmest intet! Dette var et nødvendig grep i Sverige på grunn av en betydelig forverret offentlig økonomi. Men man behøver jo ikke vente på en forverring av norsk økonomi før man setter i gang en grundig gjennomgang av offentlig virksomhet med henblikk på forbedringer. I så måte synes jeg at Arbeiderpartiets helseminister Tore Tønne har gjort en god start, og det blir spennende å følge hans videre arbeid – også her i fylket.

JOHN LUDVIG LARSEN, PARADIS